lises hobbyblogg

Enda så mange ganger jeg har vært på Ulriken (veldig mange ganger fra jeg var 21-26, litt lavere frekvens etter det), har jeg aldri vært helt på toppen. Ulriken, det er der masten er, det. Men det er det altså ikke når du er med på Topptrim og må hulle kortet og skrive i boken. Da bærer det helt til topps.

Med på laget denne gangen, hadde vi Liv-Hanne og hennes barn på åtte og fem.

Vi valgte å gå samme vei opp som pappa og jeg gikk i mai. Den er bratt, men fin.

Ung alder er intet hinder for å være i god turform. Skjønt, det hjelper med noen år på baken. Ja, jeg er selvsagt unntaket som bekrefter regelen, men noe sier meg at det ikke bare er alderen som spiller inn.

Sannelig var det ikke duer å mate på toppen. Jeg mener, nesten på toppen.

JA! Det er deilig å være på tur, og det er deilig å være på toppen. Ja, i alle fall når du ikke har vonde knær og har glemt å ta med piller sånn i tilfelle det blir mye trøbbel på vei ned. Enkelte i familien savner Ulriksbanen. Til nedoverturen, altså. Det fjerde barnet her er en venninne av Sofie.

Nikolai har erobret den høyeste toppen på Ulriken. Det krever sin jubeldans.

Også i dag var den største utfordringen å komme seg ned. Knærene mine trøblet, men det gikk på et vis. Og neste søndag blir det en ny topp på et nytt fjell.

Onsdag er turdagen min, og denne uken som forrige, gikk jeg opp Stoltzekleiven. Det går raskere allerde, nå forserte min mor og jeg stigningen på tretti minutter. Så gikk vi til Fløien og videre ned til Skansen og Sandviken, der bilen min sto parkert hos mamma. Førstkommende onsdag har jeg tenkt å erobre Løvstakken igjen. De knærene mine må vel snart ha skjønt at de har tapt, eller..?

Egentlig er det bare en eneste dame. Hun heter May, og driver en flott garnbutikk som ligger på Askøy utenfor Bergen, nærmere bestemt i Florvåg. Og butikken er det som heter To damer. Nå har hun også hatt nettbutikk en stund. Om du som meg registrerer deg som ny kunde i butikken eller abonnerer på nyhetsbrev, er du hver måned med i trekningen av et gavekort på 300 kroner. Nå er det kanskje ikke så smart av meg å si fra om dette her i bloggen, og skaffe meg selv mer konkurranse om gavekortene, men så har jeg jo sånn vinnerlykke for tiden at jeg regner med jeg vinner likevel. *kremt*

Hvilket garn To damer selger? Jeg kjøpte garn til alle ungenes Cobblestone hos dem, melert Sandnes Smart til guttene (og den jeg holder på med til Børge) og Garnstudios Angora Tweed til Sofie sin. Ellers anbefaler jeg deg å kikke innom for å se selv, her er det rikelig med både garn og pinner og knapper og annet tilbehør.

I bloggen til Merete fant jeg en oppfordring til å bli en turgåer tidligere i uken. Og jeg er med!

Etter tips fra min kusine Tine, var vi innom MX Sport og hentet deltakerkort til Topptrim. Vi har allerede vært på Sandviksfjellet og Løvstakken, altså manglet vi bare Veten for å være kvalifisert for bronsemerket. Det vil si: Sofie, Nikolai og jeg kan kjøpe bronsemerket - vi må bare oppom og hulle deltakerkortet og skrive oss inn i loggboken. Jeg var på Sandviksfjellet på onsdag igjen, men da hadde jeg ikke hentet deltakerkortene enda. Da blir det vel enda en tur opp Stoltzeklevien på onsdag. Puh. På Ulriken har jeg også vært denne uken. Og formen kommer forhåpentligvis etter. Den er nemlig elendig.

Kristoffer er verken med på bildet eller på turen, han er nemlig på hyttetur. Og da blir det vel til at Børge tar ham og Sofie med en dag senere i uken, så de kan ta en kjapp tur opp på toppen. Det går nemlig ikke så veldig raskt med meg. Enda. :-p

På toppen av Veten blåste det fascinerende mye, det var nesten som å stikke hodet ut av en bil på motorveien. Nesten.

Raskt oppsumert, har jeg gått opp Stoltzekleiven til Sandviksfjellet og ned til Fløien, fra Sædalen til Ulriken og til Veten denne uken. Tre fjell, altså. Totalt elendig form og tre fjell, det er jo ikke så verst, eller? Sykkelen har ikke blitt brukt så mye denne uken, men jeg har allerede flere dater med den i neste uke, første i morgen når jeg skal i et møte (og ikke har bil - så det blir uansett vær).

For noen år siden, kjøpte jeg en pakke med små magneter med ord på. Det var nok noen år for tidlig for barna mine, men Børge har i alle fall lekt seg med dem innimellom. Da jeg ryddet kjøleskapsdøren i sommer, kastet jeg alle magnetene som ikke var positivt ladet. Det var mange som fikk fyken, men en del henger det igjen.

Dette fant jeg på kjøleskapet i ettermiddag:

- Ja, jeg har akkurat returnert til skolen. Og ja, det er veldig kjekt og lærer er et positivt ladet ord. Såh. De romantiske kjøleskapsmagnetene er det Dyveke som har laget. Og poesien…? Nja, jeg trodde jo først det var Børge som slo til, men det var visst bomskudd. Jeg tipper på Linn.

God helg, alle sammen!

Det er ikke mer enn en uke siden jeg vant garn som Silja har spunnet, og nå vant jeg igjen. Denne gangen var det Heidi Kim som loddet ut håndspunnet garn i bloggen sin, i lykkerus over at Norge tok bronse i sprangriding i OL.

Nydelig garn i ull/bambus, som i tillegg er en kombinasjon jeg ikke har prøvd.

Heidi Kim har også laget skikkelig magebelte til garnet sitt. Hun har også en nettbutikk der hun selger garn og utstyr til dem som har lyst å spinne selv. Den heter HK Spindle & Fiber.

Og når jeg nå er i en sånn god stim, kanskje jeg vinner i Lotto på lørdag?

Egentlig er det en pastasaus, men her hjemme hos oss, bruker vi den som oftest til pizza. Og den er fantastisk god!

Innkjøpsliste: 1 boks tomater (spander gjerne på deg Mutti sine, cherrytomatene er aller best. Selges til og med på Rema 1000 i disse dager, og ellers på Meny og den slags litt dyrere kolonialer), 2 mellomstore løk, 1 kinesisk hvitløk, smør, sukker, salt og pepper.

Ha tomatene i en kjele sammen med en spiseskei sukker (eller fruktose om du skal være pittelitt mer gi-vennlig). La det koke i 15 minutter mens du kutter løk og hvitløk i biter, og finner frem 50 gram smør (ja, det må være smør, du kan ikke jukse med margarin i en sådan stund). Ha dette i kjelen og la det koke i enda 15 minutter. Mos med stavmikser eller hva du har for hånden (du bør ha en stavmikser, altså), og smak til med salt og pepper. Vi pleier ikke ha noe særlig av verken salt eller pepper i.

Så er sausen ferdig, og den brukes på akkurat samme måten som annen pizzasaus. Det er nok til minst to store pizzaer.

Bør prøves!

I den gamle bloggen min finner du en oppskrift hvor sausen brukes, nemlig liksomlasagne. Verd å prøve den også.

Etter at Børge var ferdig med doktorgraden sin, ble det litt mer tid i livene våre. Og noe av den tiden er blitt brukt til å få ting og tang på stell. Det er langt igjen, men her er i alle fall ett kapittel som er (så og si) avsluttet.

Det var en gang en liten bergknaus, og den skulle gjemmes bak en mur.

Naboen hadde en bråte stein liggende, etter at han har fikset hos seg. Flaks for oss.

Ups, det ble visst litt mer enn bare en mur… Flaks at naboen hadde fyllmasse til oss også!

Skifer skal det bli. Dette bildet er tatt fra andre etasje.

Ferdig arbeid. I alle fall nesten. Det gjenstår litt på den vesle muren i bakkant.

Jeg er godt fornøyd med resultatet, og vi har allerede funnet bruk for den ekstra plattingen: Den er genial når ungene skal grille marshmallows! Vi har en liten Weber-grill med korte bein, og ungene sitter rundt på lave stoler. Selv har vi fin ståhøyde.

Nå gjenstår bare resten av det som skal gjøres utendørs. Det kommer en sommer til neste år også, har jeg forstått.

I min kommune er det første skoledag i dag. Her hjemme har jeg to skolebarn, som begge er spente foran dagen. Minstemann skal begynne på skolen til neste år, så jeg tipper dagen vil bli mer elektrisk da.

Eldstemann skal sykle til skolen i dag, for første gang. Det er stas. Han får ny lærer også, ettersom han begynner på mellomtrinnet. Det er litt stas det også.

Selv begynte jeg på jobb på torsdag, og i dag kommer elevene. Gamle kjente, heldigvis.

I anledning det nye skoleåret, har jeg snopt meg noen skrivesaker. Skriveblokk fra Marimekko (jeg har en perm og en mindre skriveblokk også) og blyanter fra Green Gate. Blyantene kjøpte jeg hos Birte Bo (som ikke har hjemmeside) og blokker og perm hos Obs! (av alle steder..).

Lykke til med skolestart til alle sammen!

For to år siden fikk vi oss en skjønn liten kattunge som fikk navnet Sara. Vakker og flott, men ingen kosepus. Så derfor fikk vi en til. Hun er fortsatt liten.

De er ikke akkurat blitt perlevenner enda. Mia er foreløbig innekatt (et lite unntak her, ja), mens Sara er ute hele tiden, med unntak av ti-tolv spisepauser i løpet av dagen.

Her leker Børge med Sara, som klarer å la være å tenke på hvor Mia er hele tiden. Får håpe hun senker skuldrene til det blir kaldt ute, for da vil jeg ha henne inn for spise- og sovepauser.

Og sååå stor er Sara blitt. Hun er faktisk veldig stor. Stor og vakker og sky og introvert.

Skyhøy lykkefaktor! Se hva som ramlet ned i postkassen min for et par dager siden:

Silja spinner fantastisk flott garn, og nå på sensommeren hadde hun en konkurranse i bloggen sin. Og vet du hva? Jeg vant! Det er et utrolig flott garn, og bare for å gjøre lykken enda mer fullkommen, er det litt grønt som vil passe perfekt til min kommende grønne skinnveske.

Sjekk det tøffe magebeltet garnet mitt fikk med seg hjemmefra:

Jeg tror kanskje jeg skal strikke min neste yndlingslue av garnet, men helt sikker er jeg ikke enda. Først har jeg visst en Cobblestone jeg må strikke ferdig til mannen min..