Da jeg var litt liten, sånn som mine barn er nå, omtrent, gikk min mor på Statens Lærerhøyskole i forming, Oslo. Og som barn av en formingslærerstudent, så ble det litt hjemmesydd på meg. Ikke nok med det, da det passet sånn med en oppgave på skolen, sydde mamma en hel kolleksjon til meg. Og i et skap på landet, langt bak, fant hun en del av det da hun hadde skaprydding forrige helg.
Klærene er sydd på slutten av søttitallet, men kan jo nesten se ut som de er sydd i dag! Ja, for retro er in, og det går fint an å sy noe som ser ut som om det er tretti år gammel.

Dette settet hadde nok annet tilbehør enn en sort Wow-genser da jeg brukte det for tretti år siden.

Skråbånd ble brukt som dekor – da som nå.

Jeg ble aldri helt fortrolig med bukseskjørtkonseptet, men innimellom faller eplet et stykke fra stammen..
Jeg kan tenke meg at kjolen under her var favoritten min, i alle fall var jeg ganske sikker på at det var den Sofie ville like best:


Joda, den er drøyt tretti år gammel den også, det var ikke bare oransje og brunt som var hipt på slutten av søttitallet. I alle fall ikke blant småjenter. Denne kjolen kunne jo like gjerne vært sydd i dag, hva? Og det til og med av noen som ikke er hekta på retro…
Favoritten til Sofie ble dog ikke den rosa kjolen. Den havnet som nummer to. Det hun likte aller best, trodde jeg ikke hun ville like i det hele tatt.

Stofftrykk er det på denne, jeg er ikke sikker på hvilken metode hun brukte. Kanskje jeg må sjekke det, for den unge frøkna ærklerte tvert at hun vil gå med denne på skolen i morgen..!
Modellen er litt trang å få på, men sitter veldig godt når den først har kommet over hodet. Det skal ikke være så vanskelig å herme etter modellen – kanskje jeg prøver meg på et eksemplar i løpet av sommerferien?
I går feiret vi elleveårsdag her hjemme. Mamma kom rett fra Tysnes med en flott bukett i en herlig vase til meg. Ikke nok med det, hun hadde vært på Flesland og hentet min søster også, klar for sommerferie med 100% jobb inne på “landet”. Og mens min søster er hjemme på ferie, leier hun ut leiligheten til dem som vil ha et rimelig og godt alternativ til hotell helt sentralt i Praha sentrum.

Nå er alle karakterer satt og ført, og de siste dagene før sommerferien offisielt starter etter jobb på onsdag, er mer moro enn jobb. Ingen undervisning = ingen pekefingre og skumle blikk, bare den kjekke delen av jobben. Jeg er fantastisk heldig som har en gjeng med utrolig greie ungdommer i klassen. Og nå har vi bare et år igjen sammen. Hulk.
Men altså, back to life! Ferdig med all retting! Da blir det forhåpentligvis både strikking, hekling og søm på meg fremover!

















Muffin















