Siden jeg ikke holder på med mer enn ti – tjue prosjekt, begynte jeg på enda et..
Før jul en gang, kjøpte jeg Drops alpakka til halv pris i en butikk som avsluttet samarbeidet med Garnstudio. Garnet har lagt i en pose siden, men nå har det fått se dagens lys igjen.
Planen er å hekle en vest til Sofie. Den skal være gul nederst, få en rad med lapper og så striper oppe. Det er i alle fall den foreløpige planen.
Bildet viser bakstykket, forstykkene ligger fortsatt i nøster..
Tidligere i vår så og hørte jeg Kjersti Annesdatter Skomsvold lese fra Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg. Jeg falt pladask, og fortalte bibliotekaren på skolen “min” om den, og hun har kjøpt den til skolen. Første låntaker er jeg, og jeg synes boken er uendelig god. Den handler om mennesker som er veldig forskjellige fra meg selv og alle jeg kjenner, men jeg kan likevel kjenne meg igjen – i små bruddstykker.
Boken jeg leser er fra andre opplag, det vil si at Kjersti Annesdatter Skomsvold er en godtselgende debutforfatter. Så får det heller være at jeg måtte vente i halvannen måned på boken..
KNIRK har omtalt boken i svært positive ordelag, mens Janke synes den er for trist. Jeg synes vi har godt av å lese triste bøker innimellom.
