Å sy et putetrekk I

Jeg sa jeg skulle lage en enkel “å sy putetrekk”-veiledning for en stund siden, og Silje hadde vett til å minne meg på det.

Putetrekk er enkle å sy, uansett hvilken lukkevariant du velger. Det passer godt å starte med den såkalte konvoluttåpningen. Med den får puten en forside og en bakside, så metoden er greiest dersom du har et forsidestoff du vil bruke, og noe rimelig stoff som passer til å ha bak.

Jeg har hatt tre fotoprint fra Stoff og Stil liggende, og tre store puter. Det skal bli greit å slippe å ha dem liggende på tørketrommelen til evig tid..

Valget falt på det Sofie likte best, og puten skal få flytte opp på rommet hennes.

Min pute er stor, 60 x 60 cm, men prinsippet er det samme uansett størrelse. Klipp forsidestoffet like stort som puten er, i mitt tilfelle altså 60 x 60. Klipp to bakstykker, som begge er 60 x omtrent 50. Har du lite stoff, knip litt på lengden på disse.

Stoffstykkene til baksiden får begge den ene langsiden lagt opp.

Brett og stryk ..

.. og brett og stryk igjen, slik at sårkanten ligger inni folden.

Og sy, selvsagt.

Når disse sidene er lagt opp, tar du med deg knappenåler og legger først den ene delen av bakstykket, og så den andre delvis oppå, begge med de rå kantene langs med forstykkets kanter. Det stykket som du legger først på, vil bli liggende innerst, så om det er opp og ned på forstykket ditt, er det smart at det første bakstykket du legger på, er det som går kant i kant med nedre del av forstykket. Så legger du på det andre, og setter i noen nåler slik at arbeidet holder seg på plass.

Så er det bare å sy sammen puten. Sy først med rettsøm rundt hele, sjekk at du har truffet gjennom begge/alle lagene hele veien rundt.

Så syr du med sikksakk rett utenfor sømmen. Husk å feste trådene.

Og vips har du en pute med en slik bakside:

Dette er raskt gjort, og er en grei lukkeanordning.

En annen lukkemetode en annen dag!

En pute i sofakroken

Det går ikke fort, men små skritt og også skritt.

Dårlige fotografier er visst noe av det som irriterer oss blogglesende (-seende) damer mest, men jeg bruker nå dette likevel. Bordhjørnet er jo skarpt og fint.

Flamingostoffet har jeg hatt i flere år, det kommer fra et hjemmesydd dynevar kjøpt på loppemarked mens jeg fortsatt ga meg lov til å gå på slike. Jeg har brukt det i tankene utallige ganger, men ikke på ordentlig før nå. Det betyr heldigvis at jeg har en god del igjen fortsatt!

I morgen blir jeg strikkekjerring igjen. Etter å ha slitt med lite lyst og totaltmanglende motivasjon lenge, er det ikke opp til meg lenger i morgen. Noen jeg bor med vil ha genser, og vil, vil, vil så gjerne at jeg ikke kan gjøre noe annet enn å gyve løs på oppgaven. Garnet får jeg på jobb i morgen, og så er det bare å kjøre på.

Genseren er en Kvitebjørn, tilsvarende hun fikk for snart tre år siden. Den gang turkis, denne gangen blå. Det gjenstår å finne mønsteret igjen, dog, men det er vel en aktivitet jeg kan delegere til den unge frøkenen, satser jeg på..

Ny plan for å omvende ekte mann

Noen har gjerne fått med seg at jeg har lyst på campingvogn. En liten fin veteranvogn jeg kan lukke døren til når myggen vil stjele blodet mitt med seg til sine proteinhungrige unger, eller hva de nå skal med det.

Etter teltturen vi var på i fjor, blomstret campingvognbehovet (ja, det kjentes som et behov da) veldig, og jeg skrev nå har jeg så lyst på campingvogn her i bloggen.

Min ektemann leker ekte barsk mann når det kommer til campingvogn. Vi har ikke noe sted å ha den, teltet vårt er helt supert, all jobben kommer til å falle på ham (*host* hvor tar han det fra?), bla, bla, bla. Jeg har søkt støtte hos min far, han har campingvogn og bør jo skjønne dette. Neida. Han er en ekte “slåmegselvpåbrystet” mann han også. – Dere kan låne campingvognen vår, sier han, og viser til en campingvogn som har fast tilhold på en campingplass. Det er det jo ikke særlig hjelp i. Joda, vi låner gjerne den, men det er jo når vi skal ha med oss to voksne, tre barn, hund, telt, alt campingutstyr og ellers det man trenger og ønsker å ha med seg på tur det hadde vært veldig, veldig kjekt med campingvogn. Mannfolk.

Jeg har ikke gitt opp, absolutt ikke. Jeg håper planen min er genial:

Velkommen inn på soverommet vårt. Jada, vi har dobbeltdyne. Og nei, det er ikke slurv at den ene puten har avvikende trekk – det er det som er planen!

Det er nemlig ikke hvilket som helst trekk…

Nå skal han jaggu få sove på det. Jeg skal jammen fikse ham et til, sånn at han sover på det hver eneste natt!

Kjære Børge: Din kone vil ha en fin, liten veteranvogn!  Den må være tett og uten tidligere fuktskader, jeg skal selv sy nye tekstiler – og du vet at når du likevel er i vognen fordi du vil være der jeg er – når jeg maler og maler, vet du, så er det jo sikkert noe handygreier du likevel kan gjøre. Nesten ikkeno arbeid!

Håper planen virker – jeg er klar for Tysnesfest og campingferie i eget land og Sverige, landet med den magiske cideren. Kryss fingrene for meg da!

Det ultrakule stoffet har jeg kjøpt hos Lin og Papir.

Ekte syntetisk blod..

Flaks at holdbarhetsdatoen er god på syntetisk blod, for dette kom i hus rett før jul i fjor..

De har lagt fint i et kjøkkenskap i Outland-posen sin, og fikk ny plass i kjøleskapet, blant pålegget.. Det har ført til at lysten på blod har økt enormt hos familiens medlemmer med y-kromosomer, spesielt de to yngste (når vi ikke regner med katt og hund).

Vel, det er jo lørdag, så de får gjerne blod til kvelds i dag..

Og mens vi forer ungene med blod (NB! syntetisk!), har jeg sydd en pute til sofaen som vil overbevise selv Buffy om at vi er uskyldige og greie folk:

Søt? Giraffen er fra Prahabesøket mitt i november i fjor, stoffet hadde jeg liggende. Puten er bidrag i den forlengede putekrigen på Uformelt.

Ellers er statusrapporten herfra: Lørdag, høstferie, fantastisk høstvær, lønn rett over helgen. Da gjør det ikke så mye at det blir en del retting og rydding og såntno også. Vi ses!

Putekrigen fortsetter

Som nevnt to innlegg ned, er jeg i krig. Det er heldigvis en myk krig, krig på kvinners vis. Våpen og materialer ble i går til denne puten:

Jeg er ikke den mest motebevisste (og ikke passer jeg siste mote så godt heller, nødvendigvis), men jeg har jo fått med meg at det er kult at det står noe på minst en av putene i sofaen. LOVE er mye brukt, har jeg funnet ut på surferundene jeg av og til tar i interiørbloggenes verden.

Vi har et skilt det står love på, og selvsagt er vi for fred og kjærlighet og sånn, men vinner vi en krig på den måten? Nei, her forsvant fingen i jorden, og en alternativ tekst dukket opp i hodet mitt. LAT. Det er norsk, det er ingen forkortelse, og det beskriver både jeg og folka jeg bor med. I alle fall er vi late innimellom. Alle sammen. – Orker ikke.. gidder ikke… står det under. Symaskinen samarbeidet ikke helt, så de første bokstavene havnet i en mølje. Jeg lot det være. Jada, latskap…

Ugleputen som du ser litt av, er sydd som en ugle etter veiledningen som ligger i høyre marg. Den er i passelig putestørrelse, og er godt stappet med vatt. Mindre late folk ville gjerne sy en glidelås i bunnen og lage et putetrekk til å ha vatten i, men der er ikke jeg. At de lar seg vaske derimot, har vi fått sjekket ut.

Krigen er varslet å vare ut måneden, så jeg har enda tid på meg til å sy flere puter. Beklageligvis har motparten, som jeg ikke en gang har skikkelig oversikt over, like mye tid.  Heia meg!

Uformell putekrig

Putekrig for voksne håndarbeidsglade kvinner foregår ikke helt som putekrigene fra barndommen. Nei, nå handler det om å lage flest mulig puter i løpet av september.

Siden sofaen vår kom med fire puter som jeg ikke likte trekket på, trenger jeg uansett å sy nye putetrekk. Og nå er det første ferdig.

Trekket ble sydd av overskuddslapper fra teppene jeg sydde i vinterferien. Siden det mange mønstre og farger her, har jeg ikke gjort den helt store innsatsen på dekoreringsfronten, men noen kloke ord ble det:

En aldri så liten omskriving av det velkjente “A man gotta do what a man gotta do.” Husbonden er ikke helt enig, påstår han, men jeg liker veldig godt “A man gotta do what his woman tells him to.” Langt høyere sannhetsgestalt har det også…

Enhver pute, som andre, har en bakside.

Foreløbig ligger jeg slett ikke an til å vinne noen putekrig, men det kan jo raskt endre seg. Hvem vet hva en helg kan by på, annet enn en skokk fortellinger å rette og alt det andre. ;-)

Putekrigen foregår forresten på håndarbeidsforumet Uformelt.

Vinter og (snart) jul

På torsdag fikk vi snø. På torsdag var vi ute og kjørte på sommerdekk. På torsdag var det et helvete å få bilen med seg hjem. Nå har vi vinterdekk, og det er kaldt ute. Glimrende snøvær, altså. Og i glimrende snøvær på en søndag, da er det bare å finne akebakken.

Nøkkelen er å være godt kledd.

Det duger i alle fall i noen timer, til solen går ned.

Denne uken har jeg hatt fri, og meningen var at jeg skulle sy og sy og gjøre meg ferdig med noe ungene, Børge og jeg har planlagt i noen måneder. Men … Vel, jeg kom i alle fall et stykke på vei.

Sofaen skal bli herlig med åtte nye puter (som skal bli ti):

Alle i ulike farger og stoff.

En pung har det også blitt.

Okei, jeg innrømmer det – dette er baksider, alt ihopa. Litt hemmeligheter skal man ha i denne førjulstid.

Forsider kan beskues på Hobbyboden. Ellers blir det ikke mange egenlagede julegaver i år, men jeg har et levinasjal på pinnene. Say no more.

Organiseringsposer til jenterommet

En mangel ved rekkehuset vi bor i, er at det bare har tre soverom. Ettersom vi voksne (og symaskinen) okkuperer det ene, så er det to rom på deling på tre barn. Det har vi løst ved at guttene deler. Siden vi har en fin kjellerstue også, så er det ikke noe stort problem. Det er gjerne verre at barnerommene er så små..?

Mine unger har mange ting, og når de forteller hva de ønsker seg til jul, skjønner jeg at det kan bli enda verre.

Sofie har tre store skuffer under sengen sin, og de er fulle av Polly Pocket og andre dukkegreier. Biler, hester, hus og all slags. Hulter til bulter. Rot, rot, rot – og dermed en tøff jobb å både holde orden og gjøre rent. Nå har jeg begynt med aksjon organiseringsposer til jenterommet, og forhåpentligvis vil det være enklere å holde orden fra nå.

Det er helt enkle uforede poser. Jeg har sydd dem med fransk søm, siden jeg ikke liker sårkanter. De har fått bunn også (avklippede hjørner). Snor og snorstopper. Forhåpentligvis kan jeg legge ut et bilde av det hyggelige resultatet snart.. Imens skal jeg sy enda noen poser.

Oppskrift til lignende poser finner du hos ohelene.

Jeg har unger som liker å tegne, og endelig har vi tatt i bruk Bubble Jet Set 2000 som jeg kjøpte hos Quiltehuset for en liten evighet siden. Barna har tegnet, Børge har skannet og fått bildene på stoff, og resten av jobben er visst min. Jeg har kost meg med en nissejente tegnet av Sofie og en skute tegnet av Kristoffer i dag. Sånn ble det:

Det skal bli flere også, men det er veldig hemmelig. Dog må du gjerne ta ideen med deg, jeg hører det snart er jul!