lises myke pakker

Sigridstova er keramikkverkstedet til mammaen min, som er en ekte hobbykjerring. Faktisk i så stor grad at hun i sin tid utdannet seg som formingslærer. For mer enn ti år siden, utvidet hun fagkretsen sin fra tegning og tekstil (og massevis av teoretisk stoff, selvsagt), til keramikk. Og det var så kjekt at hun gikk på en del kurs, og fikk laget sitt eget verksted i det gamle eldhuset på landstedet.

I dag kom hun og Geir fra “landet” med ved til oss (hurra, vinteren har visst tenkt å tilgodese oss med enda mer snø og kulde), og jeg fikk en kjempeflott skål som hun har laget.

Herlig godteskål, hva? Ja, jeg spiser ikke snop for tiden, men denne skålen har ikke tenkt seg noen steder, så den skal nok få prøve seg med søtt innhold en gang. I alle fall til påske.

Det er egentlig ganske umulig å se, men skålen sprakk i første brenning, og levde en stund et splittet liv. Så limte mamma den sammen med glasur, og vips en flott skål som, i kraft å være feilvare, havnet her hos meg. Alt som hun selger er nemlig helt skikkelig ordentlig.

Rett før jul, da vi var og hentet juletre, kjøpte jeg et lite lyshus, og jammen fikk ikke Sofie et til jul også. Nå har de kommet opp på veggen, og fungerer gjerne som englehus..?

I alle fall har de fått plass på engleveggen. Det store er Sofie sitt, og der bor det noen:

Jada jeg vet, jeg har ikke bloggverdens fineste bilder.. Men jeg har i alle fall mye fin keramikk. ;-)

Her er huset jeg kjøpte:

Husene kan selvsagt stå i vinduet eller på et bord eller noe, men vi som har hund og flere katter vil være på den sikre siden, og dermed endte de på veggen.

Mamma har begynt å blogge, stikk gjerne innom henne slik at hun blir oppmuntret til å oppdatere ofte! Keramikk og tekstil kommer sannsynligvis til å dominere – og i Sigridstova er det meste til salgs.

Bortsett fra at det er blitt en innedag for meg, så har dagen vært flott. Jeg har lest en bråte korte kåseri, som bortsett fra å vise at sidemålet (nynorsk) ikke er helt på plass, viste mye god humor. Jeg er visst ikke helt ferdig med å rette heller, så det blir nok et par timer til med nynorske kåseri før leggetid.

Litt pauser i innetiden har det blitt, blant annet en tur med Buddy og en liten hobbytur bort til skolen hvor jeg jobber.

Skolen er påbygd og nyoppusset, den har til og med fått en ansiktsløftning utad, der den har blitt vasket og malt etter alle kunstens regler i løpet av høsten. Ettersom vi er prisgitt kommunens økonomi, er vi utrolig heldige som har en skole som er flott både utvendig og innvendig.

Nå er det ikke mange frynsegoder ved å være lærer (bortsett fra å få kjenne en drøss med kjekke ungdommer), men å låne skolens fasiliteter i ny og ne, er et ubetinget gode. Vi har blant annet en gymsal som ungene kan frese rundt i, bursdagslokaler for viltre barn, et musikkrom der trommelystne barn kan slå fra seg og en kunst- og håndverksavdeling.

I dag var det Nikolai som så gjerne ville jobbe litt med leire. En kåseritynget mor sa nei, men det var før jeg fikk tenkt meg om. Eldstemann satt i bil på vei hjem fra Geilo mens resten av familien hadde en liten økt på keramikkrommet på skolen.

Mens Nikolai laget en liten lysestake, laget Sofie en liten skål i pølseteknikk. Jeg har visst ikke bildebevis, men pølsene er borte for lengst.

Også pappaen slo seg løs:

En korthåret vorstehhund? Vi får vel svaret når den er malt. Ikke nok med det;

En drage? Noen slitent noe, i alle fall. Er det en hundetunge? Kanskje litt maling kommer til å gi noen svar her også?

Da jeg var barn, lekte jeg meg med DAS-leire. Det var kjekt det, men den dugde bare til pynteting. Jeg er ikke sikker på om det finnes noe igjen av produksjonen min. Mer holdbart blir det i alle fall når “ordentlig” leire blir brukt, og arbeidet blir brent i en skikkelig keramikkovn. Og sånt går an i min verden, jeg kan liste noen småting med i ovnen når vi brenner elevarbeid.

Over tolvhundre grader kan det bli inni denne ovnen. Da lyser det opp i det pittelille vinduet som befinner seg i den hvite sirkelen du ser på døren, og all leiren ser hvit ut (uavhengig av om den er malt eller ikke). Enkelte ble litt for nysgjerrig en gang, og kikket inn. Det forsvant både øyevipper og øyebryn, men ble ingen brannsår av det. Jeje, det var meg.

Litt etter at vi kom hjem igjen, fikk vi en skikkelig god ladning bjørkeved av mamma og Geir, og jeg fikk overraskelsespose med blant annet dette oppi:

Det er ikke vanskelig å la være å kjøpe stoff når slike godbiter detter ned i fanget mitt!

Se bare dette:

Det er ikke store biten, men den skal få lov til å bli noe fint. Kanskje i vinterferien – i den har jeg planer om å sy en god del. Sy, rydde, lese. Det er jaggu bra vi ikke har hytte! :-p

Ha en flott ny uke, alle! For min del blir den travel med utviklingssamtaler med Robert, elevene og foreldrene deres. En av elev om gangen, såklart. Ellers må jeg jobbe for å komme ajour med rettingen, sånn at jeg kan avspasere alle dagene i vinterferien.

I sommer var Sofie en uke på landet med mormor og tante Bøtte. Og mens min søster var på jobb, koste mormor og barnebarn seg blant annet i keramikkverkstedet Sigridstova.

Sofie fikk male en av skålene mormor har dreiet:

Utenpå har hun latt seg inspirere av mormors idé om å stemple dotter med en sjablongsvamp (jeg tror i alle fall det er det hun bruker), mens hun har malt innsiden. Dette er altså et samarbeid mellom tre minus én generasjoner. Blir det to? Filosofisk matematikk er mye vanskeligere enn ligninger og brøk!

Hun laget også en julepynt:

Den er helt selvkomponert, men hun har nok latt seg inspirere av slike nisser laget av tjukke greiner. Denne likte jeg godt, og den skal få en hedersplass i stuen om et par måneder.

Ellers holder jeg på med et strikketøy jeg håper å bli ferdig med i løpet av helgen. Sånn ser det ut:

Det ser litt suspekt ut, men skal forhåpentligvis ende opp som noe blir mye brukt fremover.

Ha en fortsatt fin helg, her hos oss er det utelukkende inneaktiviteter som står på planen.