lises myke pakker

Først: Det er juleferie! Likevel er det travelt, men juleferie, juleferie, juleferie! Huset på vinterbildet under her, er mamma sitt keramikkverksted, Sigridstova.

På søndag var vi som vanlig og hentet juletre på Tysnes. Og som vanlig var Linn, Rune og barn med. Ja, og også som vanlig kom vi til varmt hus og ventende vertskap med skillingsboller og sjokolade med krem. Men før godsakene, gikk turen opp i skogen.

Akebrett er en grei måte å komme seg frem på, synes de yngste ungene.

På vestlandet er det veldig variabelt hvordan været er i julen. I år kom snøen som bestilt. Ja, med tanke på hvit jul og julesteming, altså. Når vinterføret fører til enorm køkjøring, er den ikke like velkommen. I alle fall gikk vi slett ikke så langt opp i skogen som vi pleier. En halv meter snø har helt klart noe med det å gjøre.

Juhu, akebakke!

Hoho, bratt bakke gir mye snø i ansiktet.

Barna som ikke akte, tok seg en pust i bakken under en rot. Det ble det selvsagt foto session av, på vei tilbake til huset.

John Deere i juleklær.

Besøk i Sigridstova hører også alltid med i juletrehentingen, vi må liksom innom minst tre ganger. Det er en utrolig herlig atmosfære her inne i verkstedet. Og såklart hører litt shopping med også. Jeg kjøpte en julegave, en kalendergave og noe jeg bare fikk lyst på. Ingenting av det avbildet..

Juleand!

Dett var dett, søndagen kom på sett og vis litt sent. I dag er det tirsdag, og vi har fått årets desidert viktigste julegave i hus! Mer om det senere..

Det er umulig å blogge fra Bergen uten å nevne snøen i dag, så jeg skal ikke engang prøve. Trefot, som er født 10. april, har aldri sett snø før.

Han hoppet i det, på unggutters vis. Ja, om ikke akkurat hoppet, så brukte han ikke noe tid på å vurdere om han skulle gå ut eller bli inne.

I et par minutter “måkte” han bort snøen foran seg, før han konkluderte med at det ikke var nødvendig. Det hører selvsagt også med å lukte litt på snøen.

De holder seg nok mer inne når det er snø ute, kattene, men nå har i alle fall familiens yngste funnet ut at det ikke er grunn til å gå i hi.

Om du vil være med i konkurransen om julepakken min, sjekk ut om du klarer å løse oppgavene i innlegget fra i går.

I morgen reiser vi til Tysnes for å hogge juletrær – og regner med julestemingen kommer for fullt når vi går i den snødekte skogen. Ha det kjekt så lenge!

Nå i kveld er jeg jublende glad samtidig som jeg er ganske trøtt, så jubeldansen stanser opp i ansiktet som et lite smil… Alt er rettet, alle karakterene er ført og skuldrene er på vei ned igjen.

Nå er det tre arbeidsdager igjen før juleferien, men dette er den delen av jobben som slett ikke føles som jobb. Full dag med kunst og håndverk i morgen, konkurranser og konsert på mandag – og fest på kveldstid, avslutning og kirkebesøk på tirsdag. Jeg kommer nok til å ha tid til å sy kjolene som skal syes før jul, handle inn det som trengs, ordne huset og ellers alt som trengs å gjøres. Ja, ikke jeg alene, selvsagt, man har da familie.

I dag vil jeg gi bort et ullbånd som stammer fra det glade retro-tall. Det er vevd i brunt og to varmgule farger. Jeg brukte det på en veske en gang, og siden den bor i Praha, får det holde med det lille bildet jeg fant på den gamle bloggen min:

Et nærbilde av båndet røper at det ser slik ut:

Litt mindre hardt i fargene, dog. Kunne du tenke deg noen meter av dette båndet, så legg igjen en kommentar under innlegget, og fortell meg hvilken bok som i alle fall står på leseplanen din i romjulen! Selv skal jeg lese Panserhjerte – og forhåpentligvis noen flere bøker også. Det er viktig å benytte sjansen nå som det ikke er noe retting som venter!

I går glemte jeg dere helt, eventuelt var jeg for trøtt da jeg kom hjem fra jobb i går. Da forlot jeg åstedet 22:25, fem minutter før alarmen settes på. Uansett, jeg skulle da blogge (nesten) hver dag i desember!

Refleksen fra tirsdag valgte random.org at Baddie skulle vinne. Skal jeg sende den Baddie, eller skal den vente med garnet..?

Vinter og mørketid. Det er mørkt når jeg går til jobb og det er mørkt når jeg går hjem igjen. Litt snø ville ha lyst opp, men jeg er egentlig godt fornøyd med å slippe det glatte føret som bergenssnø fører med seg.

Refleks er viktig i mørket, men akk så lett å glemme å ta med. Refleksvester er smarte, men ikke særlig lekre. Siden jeg har oppdaget meg selv uten refleks gående langs en vei uten fortau opptil flere ganger etter mørket satte inn, så festet jeg et refleksklistremerke på høyre erme og midt bak på ryggen på jakken min. Det var ingen stor suksess, de datt av igjen enda så mange som benyttet sjansen til å gi meg en god dytt i ryggen (liksom for å trykke det på plass). Nå har jeg begge merkene liggende i jakkelommen, så jeg kan jo gå og vise dem til bilistene som kjører forbi om jeg glemmer annen refleks.. Eller ikke.

For en stund siden så jeg hjemmesnekrede reflekser i bloggen til Lahra, og det var jo en knakende god idé. Men hvor få tak i reflekstøy? Det har jeg fortsatt ikke funnet ut (vet du, blir jeg glad om du deler!), men jeg fant reflekstape hos Panduro, så det var i alle fall noe.

Tapen limte jeg på stoff, og så klippet jeg ut hjerter. Det ble også to stoffhjerter, som reflekshjertene ble sydd fast i. De er quiltet og greier, så den tapen der kan være dårlig helt uten at refleksen faller av – skjønt det ser ut som om den henger godt. Det er også et lag vatt mellom stoffene, slik at hjertet er “stødig”.

En malje og snor med sikkerhetsnål i skal sørge for at refleksen kan henge på en jakke. Klirrefri refleks!

Har du lyst å beskytte deg mot skumle biler i mørket med en hjerterefleks, kan denne bli din. Legg igjen en kommentar til meg og fortell meg om en gang du ikke hadde refleks på – og gjerne skulle ha hatt det!

Packman-øredobbene skulle jeg gjerne ha beholdt selv, men jeg har i alle fall ønsket meg et par til jul, så jeg satser på å få mitt eget par da. Kanskje i rødt og gult..? I alle fall, dyveke, disse er dine. Vi ses vel kanskje før jul, eller..?

*Blubb*

Jeg hopper over i dag. Kjempetrøtt etter fire timers søvn i natt og julegaveshopping – siden jeg likevel var for trøtt til å konsentrere meg om historieprøvene.

Siden jeg snart skal legge meg, er jeg nok i toppform igjen i morgen. So long!

Søndag, luciadag som vi ikke har merket noe til, god varme i ovnen og huset og herregårdsgløgg i kruset. Jammen har det ikke vært en fin og avslappende helg, med en veldig rolig og harmonisk søndag. I disse moderne tider, er alt lagt til rette for at det ikke skal være slik en søndag i advent. Som om det er rolige og avstressende søndager som er problemet i 2009, i en tidsalder der dårlig tid, stress og kjøpepress ofte blir trukket frem som problemer.

“Legg julehandelen til søndag!” Joda, som om vi ikke har nok med at kjøpesentrene har åpent til klokken ni om kvelden på vanlige dager. Takke seg til å sitte hjemme og rette noen prøver på kveldstid, om ikke arbeidsdagen krever at du er frisk, opplagt og serviceinnstilt til langt utpå kvelden i ukedagene, og attpåtil må på jobb om søndagen. Jeg har i alle fall ikke bidratt til søndagshysteriet, men vært hjemme og jobbet litt, sydd litt, vært ute og levert juleposen til hobbyvenn og hatt besøk av svigermor. Mamma og Geir har også vært innom, med ved, kristtorn og en hjertejulepynt. Stearinlysene er tent, og … Jeg har nesten glemt at jeg skal starte opp et prosjekt med seks tiendeklasser i morgen!

Ik. Jeg må lage en kjapp powerpoint, jeg skal nemlig starte halvparten av klassene på en gang. Nei, jeg er ikke alene med så mange elever, men av alle som er med, er det bare jeg som har kunst og håndverk. Vurdering etter jul, heldigvis!

Vel, jeg må benytte anledningen til å fortelle om den fantastiske pakken jeg fikk fra Hespetre hin dagen. Jeg ble den lykkelige vinner av en gave hun ville gi bort i anledning at bloggen hennes er tre år. Og se da:

Garn til sjal, det er fra Island – Ginband/Lodband (sånn omtrentlig, jeg har visst ikke islandsk tastatur), og merinoull på spole. Dette skal jeg kose meg med i juleferien! Tusen takk, Guro!

Over til kalenderlek: Jeg har fått Sofie og Børge til å lage øredobber:

Liker du packman, oppmerksomhet og stor ørepynt, så legg igjen en kommentar der du forteller hvordan du unngår førjulsstress – så kanskje er det du som blir trukket ut som vinner! Ja, det er helt greit om du forteller en historie uten å være med på trekningen også – bare gi et lite pip.

I går sto det maskemarkører på menyen, og de var det marie som vant. Adressen har jeg funnet helt av meg selv, så de er så og si på vei. Ånei, posten jobber visst ikke søndagene i advent.. :-p

Nå er det en sannhet med modifikasjoner det som står i overskriften i dag, men om jeg legger hovedvekten på motviljen mot å stå opp om morgenen, så er lørdag ukens soleklare vinner! I dag sov jeg til halv ti, og selv om jeg godt kunne tenke meg å starte dagen tidligere, så er det godt å sove helt til hjernen eller kroppen eller hva det nå er som vurderer om jeg har fått nok søvn, vekker meg. Det foregår uten lyd (hverdagene våkner jeg av Lilly Allen, en stor forbedring fra oldtidens vekkerklokker, men likevel.. Hun må synge for meg ganske mange ganger før jeg er klar til å forlate den gode sengen og den varme dynen).

Dagen i dag har bydd på avslapping, sosialt samvær og litt tentamensretting nå på tampen. Ja, selvsagt er det derfor jeg sitter og skriver blogginnlegg… Det er veldig rart hvor krevende den tentamensrettingen er, i alle fall med tanke på at de aller fleste elevene mine er blitt ganske gode til å skrive i løpet av de to og et halvt årene de har gått hos oss. Det handler vel mest om mengden, tenker jeg, og priser meg lykkelig for at jeg ikke underviser i engelsk også. To bunker holder for min del! I dag har jeg i alle fall planer om å gjøre meg ferdig, i alle fall så ferdig at det ikke gjenstår så mange i morgen. Da har jeg nemlig lyst til å tilbringe noen timer på sløydsalen på jobb!

I den lange rekken av momenter for hvorfor det er flott å være akkurat meg, er nemlig kunst- og håndverkssavdeling på skolen. Og selv om jeg underviser mest i tekstil, så er jeg veldig glad i tresløyd. Jeg har shoppet litt tre, og i morgen skal jeg og mine venner sirkelsagen og båndsagen ha et vennskaplig møte. Forhåpentligvis ender det uten sure miner fra meg på grunn av sabotering fra dem.. Kanskje jeg har noe å vise dere i morgen ettermiddag?

Jeg har kjøpt en julekalenderpremie av Sofie (merkelig så kjapt det gikk da jeg lokket med litt cash..), men Børge må også gjøre en innsats før den blir helt ferdig, så jeg tror jeg venter med den til i morgen. Så i dag lodder jeg ut fire maskemarkører, der to og to er like. Perlene kommer fra Praha, fra butikken Korálkárna, der det absolutt er verd å ta turen innom om man skulle befinne seg i byen og liker perler. Disse små, lette maskemarkørene liker jeg godt når jeg strikker på luer eller annet småarbeid, de er så lette, samtidig som de er enkle å få øye på.

Maskemarkører avbildet på en 3mm pinne.

I går glemte jeg jo helt å be om historier, men det skjer jo ikke på en lørdag! Nå lurer jeg på hva den fineste hjemmelagde gaven du har fått er – og om det er gjenstanden i seg selv, eller kanskje en historie rundt som gjør den så spesiell.

Knapper er poppis, ja – og den som stikker av med et utvalg fra min samling, er Laila. Og jommen er det ikke tolv dager igjen av julekalenderen, så det er mulig det blir en knappeutlodning til.