lises myke pakker

Den kunne muligens vært litt mer sparsom når det kommer til detaljene, men, men. Noen meter med uglesyveiledning ligger klar her – og i høyre marg helt øverst.

To av jentene mine sydde ugle i kunst & håndverk i dag. Temaet i faget nå i tiende er “oppbevaring”, men siden de allerede har laget flere oppbevaringsprodukt, tok vi ikke temaet så nøye.

Ble de ikke flotte (på tross av motsols mobilbilde)? De mangler fyll og en søm i toppen, så blir de superperfekte. – Og jeg ser at jeg skal variere størrelsen og fasongen på de uglene jeg syr, for disse her fikk mye personlighet!

Når jeg sjekket telleren nå, så sto den på 49 997, så da bikker den snart.. Vil du være med i konkurransen min, så skriv en kommentar under dette innlegget.

Én dag til helg og to morgener uten vekkeklokke!

I går var det søndag, en lang herlig søndag. Sofie har hatt veldig lyst til å sy sin egen ugle nå i et par uker, og denne søndagen egnet seg veldig godt. Vi hentet symaskinen opp på kjøkkenet, Sofie valgte seg stoffer – og fikk klippehjelp av meg – vi trenger visst en stoffsaks for venstrehendte også. Utstyrt med stoffbiter og trådsneller i dertil egnede farger, startet prosessen.

For å få de riktige stingene på vingene, lånte hun likegodt min maskin. Her er hun klar til dyst, ikledd i Pilespids, til og med.

En ugle blir til under dyp konsentrasjon. Her er det nebbet som sys på plass.

Lenger kom hun ikke, før vi gikk på søndagstur i Langeskogen. Der var vi sammen med tante Hanne og hennes Boston Terrier, Oskar. Hanne er ungenes tante, altså – lillesøsteren til Børge. Hundene fikk kjørt seg, ungene fikk akt (og kjørt seg de også), og det var deilig å være ute i det fine vinterværet. Etter turen var vi på middagsbesøk, og ungene proppet i seg med den beste lasagnen de noen gang har smakt. Heldigvis for oss andre forsynte de seg ikke like grovt av paien, salaten, de ovnstekte potetene eller noe av det andre som bordet bugnet av. Hundefetterne har blitt godt kjent – jeg tror kanskje de allerede har avtalt å gå tur sammen igjen, når Oskar og Hanne kommer hjem igjen til Bergen.

Vel hjemme igjen, var det bare å forbarme seg over en liten halvferdig ugle.

En uglefødsel ser ikke smertefri ut..

Men det hjelper tydeligvis å få litt “mat” i skrotten. Ris først, og så vatt. Så må hodet syes igjen, og akkurat det var det kjekt å få hjelp til. Puh, jeg er ikke blitt overflødig enda!

Helt ferdig! Hun har fått navnet Hjerte, og har sovet sammen med Sofie, den grønne uglen Rose og en oransje katt hun har strikket på skolen. Litt kosing har ført fyllet ut i hele skinnet, så nå dagen der på er hun enda søtere. Det er vel ofte sånn det er med nyfødte, eller?

Her er forresten fetterne også, som begge hadde god tid til å bli fotografert.

Eller ikke…

Ha en fin mandagskveld!

På søndag var mamma og Geir innom her med bilen full av ved og en bok. Teknologisk forlags store håndarbeidsbok, utgaven fra 86. Og for en drøm av en bok!

I denne boken er det inspirasjon for flere år, helt sikkert! Blant annet skal den lære meg å hakke. Hakkenåler var nemlig noe av det siste jeg kjøpte før nyårets kjøpestopp, og jeg har jo rikelig med garn å utfolde meg med.

Det er mye tegninger og en del bilder i boken. Jeg har mye igjen å lese, men en kjole har allerede havnet på todo-listen min.

Kul?

Heklelapper frister alltid.

Kanskje 2010 er året jeg skal få ferdig et heklet lappeteppe? Eller noe annet med lapper, i alle fall.

Å strikke med perler har jeg gjort mye, men det finnes mer av perlestrikk enn jeg har prøvd meg på. Det blir garantert perlestrikking også i år. Med perler..

Veden varmer, og boken stimulerer til kreativitet. En flott søndagsgave!

Det forekommer at jeg lager flere av det samme. Evaluer, for eksempel. Calorimetrier. Vesker.. Og nå også ugler.

De to første fikk en så god mottakelse at jeg fikk lyst å sy noen til. De seks siste ble sydd parallelt. Det er mer effektivt, men ganske kjedelig å sy rundt seks par øyne, må jeg medgi.

Den grønne som står fremst til venstre her falt Sofie for, så den har hun fått.

Den unge uglen her ville Nikolai ha. Han har fått navnet Hygge. En venninne av Sofie som var her i dag, har også fått med seg en. Kanskje blir det flere, men først har jeg annet å gjøre. Som å strikke med uformelle venninner i helgen.

Jamfør nyttårsforsetter, så tenker jeg stadig på gavekassen jeg har opprettet. Eller, selve kassen mangler, men jeg har sydd diverse mapper, pennal, sminkepung osv. som skal bo i den når kassen foreligger. Jeg skal selvsagt ikke kjøpe en ny kasse, men tømme en av de jeg har garn i nå. Strikke det opp.

Det passet dårlig å få feber og hodepine denne uken, ikke bare med tanke på strikkingen. Det er visst litt av hvert som må gjøres i starten av et semester. Heldigvis er formen mye bedre i kveld, så på søndag skal jeg på jobb. Og forhåpentligvis orker jeg å strikke i morgen!

Nabojenten har bursdag i januar, og ryktene ville ha det til at hun liker ugler. Og hva gjør en mor med selvpålagt kjøpeforbud da? En sånn en med en bråte stoff, velger å sy en!

Før juleferien var over, søkte jeg på “sew owl” og “sy ugle”, og fikk opp en del sider, blant dem Woman’s Day, Urban retro og  Den gode feen. Det var flere også, men jeg fant dem ikke nå i farten, og om du sjekker lenkene, ser du at det var Feen sine ugler som falt mest i smak her i huset.

Et stykke gammel gardin, rester etter et par nettvesker, vinger i smalstripet fløyel kjøpt på ebay for lenge siden, mer fløyel, grovt hvitt stoff og ful og sort fleece er brukt. I bunnen har den ris, så den står helt fint av seg selv. Ellers er den fylt med stappevatt.

Før feberen tok meg på onsdag, fikk jeg ferdig enda en:

Det er gjerne ikke så enkelt å anslå størrelsen ut fra bildene, men jeg kan røpe at de er omtrent 27 cm høre. nummer to er sydd i en rest fra Ikea og ellers ymse fra lageret. På baksiden er de ensfarget. Eh, enstoffet! Nummer to har fått ris i rumpa, men ingen vatt. Den står fint selv om.. Jeg tror jeg må sende Børge ut for å kjøpe vatt, eller i alle fall ha ham med meg, sånn at jeg ikke kommer hjem med noe jeg slett ikke trenger, men bare har lyst på…

I kveld var jeg nede på syrommet og kikket litt på stoffene mine, og fant enda flere som kan egne seg til ugler. Så kanskje, om feberen har stukket til i morgen, får frøkna enda en å velge mellom før hun skal i besøk.

Av disse to, synes hun den brune var søtest og den andre var kulest.