I økonomiens og plassmangelens navn, skal jeg slutte å kjøpe bøker. Jeg er blitt en god bibliotekskunde også, og øver meg på å være tålmodig. For eksempel er jeg nummer 199 i Luftslottet som sprengtes-køen, og det 13 dager etter jeg registrerte min interesse for boken. Kate Mosses Gravkammer ble klar for meg på en uke da, så jeg skjønner at det kan finnes annet lesestoff mens jeg venter.
En bok jeg ikke akter å vente lenger enn jeg må på, er Kristine Toftes Song for Eirabu. Boken kommer til høsten en gang, og kan bestilles i (en del) nettbokhandlere allerede. Jeg valgte lokalbokpusheren, Ark (bestilt i butikk, ikke på nett, men nett blir nok rimeligere).
Har du ikke hørt om Kristine Tofte enda? Hun er en 37 år gammel kvinne som fullfører drømmen om å skrive en fantasyroman på nynorsk. Selv har jeg lest alt jeg har kommet over i blåggen hennes Fjordljos (Haustljos, Vårljos) og i forfatterbloggen hennes. Og det er klinkende klart, skal jeg bare kjøpe én bok i år (i tillegg til Ruben Eliassens siste til tiåringen), så blir det denne! For all del, det er mannen min og tiåringen som er fantasytilhengerne her i huset, men denne boken blir min! Flaks for dem, så leser jeg raskt, og siden vi deler økonomi, skal de få låne min. Eller stille seg i den milelange bibliotekskøen.
Coveret er lånt fra forfatterbloggen hennes, og skal i følge ryktene se slik ut, minus teksten Fagerheim, som blir erstattet med Bind 1. Det kommer altså et bind to også (men ikke flere, i følge forfatteren). Jeg gleder meg veldig, og snart kan jeg skryte av at jeg kjenner en forfatter. Lenge leve Internett (og litt biblioteket).