I dag er det strikketreff hos To damer, og dit skal jeg! Forrige gang reiste jeg ut uten strikketøy, og kom hjem opptil flere strikketøy “rikere”. Blant annet har jeg strikket nisselue og vinterlue til Sofie, mens jeg (fortsatt) holder på med første strømpe og en lue til Børge. I dag stiller jeg med strikketøy og slunken lommebok, så forhåpentligvis blir det ingen dyr fornøyelse. Ja, og garn har jeg visst så jeg klarer meg en stund (noen år?) fremover. Ikke det at det hjelper så veldig når jeg snubler over noe flott garn…
I tillegg til at jeg har en del garn i hus, så har jeg klart å erverve meg et rimelig (heftig) stofflager også. Her ble mye av jobben gjort det halve året jeg var sykemeldt, men det finnes også greie donorer ute i verden, med min mor som den aller største. Ja, og så er det loppemarkedene da..
Dette er den ene hyllen..
Og her er hylle nummer to. Og enda er det visst en del. Det kom knapt nok dongeri med på det siste bildet, mens stabelen er ganske imponerende! Jøss og jøss hvor jeg gleder meg til sommerferie og godt med tid!
Som så mange andre, er også jeg glad i farger og mønstre fra det glade søttitall. Og her kommer et utdrag fra samlingen min (den er ikke så veldig stor, så akkurat her har jeg plass til mye mer!).
Dette har kanskje vært en kappe, eller i alle fall kan den ha vært det. Hele stoffet jeg har, består av motivet du ser på bildet. Og ja – i kappebredde.
Dette stoffet har vært en kappe – og etter frynser og bånd (som er gått i bosset), har det hengt på et kjøkken en gang i tiden. Kult, hva? Dette er et godt loppisfunn.
Her er litt av et dynetrekk.
Dette er et putetrekk som jeg har klippet opp.
Denne lille bunken kan bli din, dersom du deler en historie fra 70-tallets interiørrike med meg i kommentarfeltet. Som vanlig er det trekning før jeg publiserer morgendagens innlegg – som blir en eller annen gang i løpet av ettermiddagen.
Gårsdagens vinnere er minon (dinosaur) og Fidus (retro).
Ååå, så fristende stoffer.
Vel:
I 1977 fikk jeg nytt rom, og det var mye større enn mitt gamle. Veggene på det nye rommet var dessverre gusjegrønne med “strå”-mønstret papirtapet, men jeg fikk en ny, knall rød, skotskrutet sovesofa. I ull. Jeg blir helt svimmel av å tenke på hvor glorete den var. Pynteputene var knall grønne. På veggen over hadde jeg en plakat av John Travolta i hvit dress, sikkert fra Saturday Night Fever. Jeg var altfor liten til å se filmen, men han var jo så KJEKK (stønn).
Sovesofaen eksisterte helt til lenge etter jeg hadde flyttet hjemmefra, men den ble etter hvert kamuflert med diverse remedier, som et svart sengeteppe i indisk bomull fra IKEA. Eller var det kanskje egentlig en duk?
Mitt første rom fikk jeg rundt 1975. Veggene var gule. Ja, vi snakker om ordentlig knallgule, og rommet var veldig lite. 1,60 m x 5 m. En lang, tynn tarm, med andre ord, og det gjorde at gulfargen virkelig var intens. I ene kortenden snekret pappa seng til meg. Seng med tre skuffer under. Den var selvsagt brun. I andre kortenden var det et vindu av den minste sorten i tilleg til to plassbygde skap. Et til å henge klær i og et med hyller. Foran vinduet og begge hyllene hadde jeg brune Colargol-gardiner. Virkelig nydelig stoff som jeg også hadde matchende miniskjørt i. Stoffene er nå skatter i stoffsamlingen og foreløpig for god for alle prosjekter. Inne på rommet tronet også min flotte Simo dukkevogn i rødt og hvitt.
Naborommet var stua. Den hadde brun strietapet, brun veggseksjon, brunt salongbord og brun sofa med orange spetter. Gulvteppet tror jeg jammen meg var grønt.
Så kom man ut i kjøkken. Utrolig men sant, men det var mindre enn mitt soverom og fungerte også som gang. Takvindu av den rustne sorten og kjøkkenbenk over alt. Grønt kjøleskap og grønn komfyr.
Innenfor kjøkken hadde mine foreldre soverom med storblomstrete vegger og lekre, storblomstrete gardiner i rødt, ornge og gult (finnes også i stoffsamlingen min).
Og bad, ja det fantes ikke i huset som huset som var bebodd av meg og mine foreldre, oldemor, farmor og farfar og en onkel og to. Men vi hadde toalett, da, og det befant seg i kjelleren tre etasjer lenger nede.
Og vi bodde faktisk uten bad til 1980 da det ble nytt hus og nye interiørminner.
Å hjelpe meg så masse stoffer du har! Imponerende samling!
Tusen takk for dinosaurmappen. Den var kjempefin :) Takk for i kveld også. Det var kjekt å være på treff igjen. Jeg er ikke så flink til å prioritere å gå på strikketreff, men jeg skal bli flinkere for det er veldig kjekt!
Ønsker det en fortsatt fin uke :)
Herlig stofflager!
(Og snart, veldig snart, skal jeg sy noe av det jeg har fått fra lageret ditt også!!) Her blir det lang juleferie i år fordi vi hadde kort høstferie. Og akkurat nå føles det veldig greit!
70-tallet ja. Orange rom med colargol-tapet på en vegg og gule gardiner med bamse på – dem har jeg fremdeles! Grønnmalt køyeseng og masse bøker. Jo, og en grønnmalt kommode. Husker sannelig ikke om det var mer der inne. Joda, en bokhylle, sånn “fjøl” med metall-trekantaktig oppheng. (De som har sett det forstår hva jeg mener).
De beste ønsker for onsdagen!
Jeg, født midt på 80-tallet, har lite å stille opp med i dag. Derimot har vi en hygge som stod ferdig på 70-tallet. Det vil si, selve hytten var vel ferdig sent på 60-tallet, men tilbygget der jeg alltid sover ble bygget på 70-tallet. Hytten er av typen selvgjort er velgjort, så selv om farfar var kjemiingeniør, så kunne han da tegne møbler likevel. Tilbygget består av et “bad” på 1.2*1.2 meter, hvis dusj aldri hadde vært i bruk i min levealder frem til vi overtok hytten og bygget nytt bad der i vår, en badstu (ja, det var det tiåret det begynte) og det som mamma kaller suiten. I suiten er en køyeseng og den hjemmetegnede og hjemmesnekrede hjørnebenken. Hjørnebenken har oppbevaringsplass nedi (noe jeg fant ut i år!) og har spesialbestilte sofaputer (eller madrasser om du vil, hjørnebenken er to av de fire soveplassene i suiten) som er trukket i et fantastisk oransjerødt striestoff. Dette striestoffet finnes også på madrassen og ryggputene til dørsengen til pappa. Da pappa flyttet hjemmefra midt i tyveårene trengte han en sofa som også kunne fungere som seng. Da tok farfar en gammel dør, satte på fire bein – og vips, en dørseng. Den fascinerte meg alltid da jeg var liten, for krøp jeg under kunne jeg se hullet etter dørhåndtaket. Uansett, den dørsengen står da i Bergen – mens suiten på hytten på Fusa også har kledelige 70-talls gardiner (orange de også) og små hyttelamper. Nå prøver jeg å overbevise mamma om enten å male suiten hvit eller å gjøre den virkelig retro med kule gardiner og puter i ekte retrostil. Der kommer giveawayen din inn – det vil si, jeg trenger kun de to øverste stoffene, resten kan du gi vekk til andre :P
I 1973 flytta vi og jeg fikk for første gang velge farger til rommet mitt selv. Jeg hadde korkfliser på gulvet, en knallgul og tre brune vegger. Innebygd skap brunt og kasseseng med oppbevaring nedi. Jeg hadde laga et lavt bord på sløyden, det var såklart brunt og gult. Der hadde jeg radio/kassettspilleren min, røkelsesbrenner, mateusflaske som lysestake(det var viktig at lysene dryppa) og noen kaktuser. På veggene hadde jeg diverse plakater av ting i solnedgang og blomstereng. Rislampa hang såklart i et hjørne.
Jeg hadde ei rullegardin av verdens kuleste stoff. Det var hvit bunnfarge med et stort 8-tallsforma mønster. Det var to svarte sirkler i midten, og rundt var det store fargefelter i lilla, oransje og rødt. Når gardina var dratt helt ned kunne man se et helt 8-tallsmønster med hvitt rundt kantene. I tillegg hadde jeg samme stoff som sengeteppe.
Vi hadde forresten utedo det første året vi bodde i dette huset. Utedo i mørketia og med 18 kalde grader er ikke en ekstremt festlig opplevelse for en mørkeredd 13-åring… men det er i det minste fluefritt!
Nå har jeg oppdatert meg. Dæven, lise, du er flittig med blogginga for tida! De stoffene trigger minner, men da jeg er sykt dårlig på symaskinen står jeg over interiørhistorier fra 70-tallet. Ha en fin resten av uka!
Du verden for en stoffsamling.Blir rent misunnelig,:)
Hihi,hadde et råstilig rom.Tapeten hadde digre knallgule blomster og da mener jeg diiigre.Marimekko gardiner med røde og brune blomster på hvit bakgrunn og to store puter i samme stoff lå på min brune Happy sovesofa.Ellers var møblene hvitmalte.Hadde en stålampe,en orange kule som jeg kunne regulere høyden på og svinge etter som det passet.Kassettspiller og masse stearinlys hørte selvfølgelig også med og en stor plakat av David Cassidy.
Ha en fortsatt fin advendstid:)
Jeg blir nesten redd av å se stoffsamlingen din – over jul skal jeg nemlig på sømkurs, og har vel en anelse om at det kan føre til litt innkjøp…
70-tallet husker jeg ikke allverdens av, men jeg hadde en knallfin tapet på veggen. Den hadde bondegårdsmotiv, med masse forskjellige dyr i fine farger. Husker også gardiner i stormønstret grovt stoff (sirkler i grønt og hvitt, tror jeg) og teppefliser på gulvet.
*misunner stoffsamling stort*
Vårt hus (mitt barndomshjem) brant i 1975 og alt måtte bli nytt. Vi barna skulle få velge sjøl på rommene. Jeg fikk velge meg skikkelig orange tapet fra restekassa / billig-kassa, akkurat nok ruller til tre vegger på rommet. Fjerde vegg fikk strietapet, som opplagstavle. På gulvet fikk jeg velge meg kongeblått og mørk sjokoladebrunt vegg-til-vegg teppe. Mørkebrunt skatoll + sengebenkt, og mørkegrønn type nattbord med skuff. Jeg kan fortsatt kjenne gleden av å legge meg på det rommet, – alt det solgule og følesen av at det var mitt eget.
Fortsatt kaller jeg den orange fargen solgul. Da jeg malte soverommet i første egen leilighet (1996) i solgult steilte folk: Kunne jo ikke ha et orange soverom! Men vi som godt der, både jeg og gutten.