På tross av at fargen var den beste, har de gamle Klippan-sofaene våre blitt byttet ut med en flunkende ny sofa. Etter en langhelg uten andre seter enn spisestuestolene og pianokrakken, kom sofaen levert på døren mandag formiddag.
Sofaen har vært utstilling hos vår lokale Bohus, så vi fikk den heldigvis i løpet av noen dager. Eller, det tok i grunnen fem dager, helgen inkludert. Det er jo ikke akkurat så kort tid, men jeg skjønner jo at det tok sin tid å pakke den inn.
Hjemme hos oss er alle rommene små, helt uten unntak. Og siden vi kjøpte oss et gedigent spistestuebord for noen år siden, trenger vi en liten salong. Selv har jeg alltid likt hjørnesofaer, og vips var det det vi bestemte oss for. Putene som hørte med skal få nye trekk, for med lys sofa, trenger vi mer farger!
Sofaen er strikket inn – og jeg strikker igjen, helt på ordentlig. Genseren til Nikolai er nesten helt sikkert ferdig til helgen. I alle fall i løpet av helgen.
Når først fornyelsesmoduset er skrudd på, er det viktig å sette på turboen. I kjelleren har jeg en sykrok, og den er ikke akkurat det du kan kalle ryddig. Jeg rydder jo stadig (ved å sy og bruke opp stoff…), men det gir få utslag. Derfor bestemte jeg meg for å rydde på ordentlig (med litt press fra min kjære, joda), og nå er vi blitt enige om at jeg skal belønnes med rimelig laminatgulv. Det er plenty for et kjellerrom, og det vil faktisk bli mulig å koste over det!
I ryddeprosessen har jeg kommet over litt av hvert, for eksempel noen poser med garn som er blitt ryddet vekk en eller annen gang.
Her var det litt av hvert, men definitivt mest solide kvaliteter. Noro, silkegarn, Tootsie og Hacho, blant andre. Noe havnet i en kasse der det får vente på at jeg får tid og lyst til å bruke det, mens noe annet skal få være med på jobb.
Askeladen fra Nøstebarn hadde også gjemt seg der nede. Den blå har allerede fått plass i genseren jeg strikker på.
Da jeg ryddet en en av hyllene som er gjemt av den digre pulten som er sybordet mitt, fant jeg en diger kartong fylt med ull. Den måtte selvsagt ryddes i.
Nydelige farger, deilig mykt å ta på og veldig god lukt, i følge Sofie.
Vi to bestemte oss for å rydde litt i ullen.
Tolkning: Vi ville lage noe av ull. Det ble enkleste sort: Et bilde. Det rosa er mitt og det grå Sofie sitt.
Så langt kom vi. Mesteparten av tovingen er igjen, men ullfillene holder godt sammen. Nå må jeg bare rydde litt til, sånn at jeg finner rullegardintingen jeg (les: Børge) brukte for å tove ullen skikkelig. Forhåpentligvis finner jeg ikke noe annet som stjeler en ettermiddag fra ryddegjerningen min..





























































