lises hobbyblogg

Jeg er så og si ferdig med et sjal til min tante, og neste søndag har mormor bursdag, så jeg har tenkt å strikke et til. Evilla hadde jeg fra før, mens jeg kjøpte Inca hos Annes garn og broderi, som faktisk er den garnbutikken som ligger nærmest her jeg bor. Kjempeflott service og godt utvalg - til tross for liten butikk.

Garnet skal bli et levinasjal. I morgen skal jeg blokke min tante sitt.

Jeg fant noe annet også (surprise)..

Av alt som finnes, kjøpte jeg altså et pusete regiagarn. 39% ull og 61% polyester. Mest usj og æsj, men sikkert velegnet som pelskant på nisselue. Det er i alle fall tanken.

Er det ikke på tide med et kattebilde også? Ikke helt? Et kompromiss da, jeg legger ut et bilde med bare litt av kattene på.

Mia liker å lekeslåss, men trenger ikke å gjøre det hele tiden, som som Flekken gjerne vil. Og han har kontroll på de fleste gjemmestedene hennes.

De kommer en dag for seint, og fredagens føtter ble visst forbigått i stillhet.

Det kommer ikke så veldig godt frem av bildet akkurat, men vi hadde en særdeles våt lørdag. Ikke ikke bare våt, vi hadde rikelig med vind også. Det var rene paraplydøder-dagen.

Jeg bestemte meg for å ta for meg garnet jeg vant hos Silja, og hadde knapt tenkt tanken før jeg begynte på to fargerike sjal… Og nå som jeg har kjøpt garn til selbuvottene jeg skal strikke, må jeg legge alt annet til side for å strikke dem.

I alle fall har jeg nøstet opp garnet:

Det er utrolig flotte farger i det, og i grunnen er jeg heldig som kan nyte det på nøstet en liten stund til.

I grunnen har jeg så mye garn her hjemme at jeg blir litt handlingslammet når jeg tenker på hva jeg kan lage av alt, og derfor kan det rett og slett være litt vanskelig innimellom. Det gjør også veien til garnbutikken så mye kortere… Men nå skal jeg ha dugnad. Bortsett fra vottegarnet i går *host* og garn til en Cobblestone jeg skal strikke i julegave *hark* så skal jeg ikke kjøpe mer garn før jeg har brukt opp mye av det jeg har. Det er jeg nesten helt sikker på at jeg skal klare. Så og si sikker.

Og så var det sjalene:

Neida, jeg har ikke strikket så langt, men et sted skal man jo begynne. Garnet er evilla og jeg fikk det til bursdagen av vivi. Jeg vil ha vertikale striper, derfor strikker jeg fra tupp til tupp.  Det er et utrolig herlig garn. Jeg lurer på om jeg skal ta dette med på jobben. Det er ikke det at jeg strikker så veldig mye der, men kanskje jeg kan bli litt flinkere til å ta lunsjpause..? Jeg skal definitivt beholde dette selv.

Jeg har begynt på enda et sjal også..

Det enkle er ofte det beste… Noro Kureyon sokkegarn kjøpt hos Pinnsvin design for et par uker siden. Partier med glattstrikk og rillestrikk, 20 omganger med hver. Mønsteret finnes på Ravelry, men jeg strikker ikke striper. Kanskje en annen gang, når jeg har gått tom for garn og må kjøpe nytt…

Eldstemann går i 5. klasse, og har nå begynt med “skikkelig” gym med dusjing og det hele. Og da må han bringe med seg både gymtøy, sko og håndkle. Jeg har sydd en gympose/-sekk til ham, og han ble godt fornøyd (selvsagt, kamuflasjestoff er favoritten).

Han har fått en utvendig lomme der det er plass til telefon eller busspenger eller noe - sånn om han velger å bruke “sekken” annet enn på skolen. Når han skal på Warhammer-kurs, for eksempel.

Jammen hadde jeg ikke liggende et strykemerke også (joda, jeg har fortsatt en forkjærlighet for slike..).

Hjemme stortrives vi fortsatt med to katter, og de trives med hverandre. De er veldig ulike. Rolige Mia og ville Flekken. Ville Flekken som ikke liker å sove alene - om det finnes et alternativ. Det vil si at han vil sove der vi er, eller ved siden av Mia. Dagens kattebilde:

Jepp, en vill flekk.

Ha en flott søndag, regn eller ikke regn!

Jeg har visst helt glemt å fortelle om kattesituasjonen vår. Sara, den store, flotte langhårete katten vår, fikk ødelagt synet i en slåsskamp, og da hun kom hjem var det ikke så mye annet enn å ta henne med til veterinæren og gi henne en sprøyte. Det var triste unger og gråt. Utur. Første gangen hun kommer hjem med en skade, så er det over og ut.

En kollega av meg hadde en kattunge hun ville gi bort, og jeg lovet at jeg skulle ta med ungene på besøk og se om kjemien stemte. Det gjorde den, og vups hadde vi to katter igjen. Plutselig er Mia blitt stor.

Hils på Flekken:

Han er utrolig leken, og er ikke så rolig som Mia. De har blitt gode venner, og lekeslåss og sover sammen og harmoni og glede. Det er mye lyd i ham, og det er vi slett ikke vant til.

Han er søt, sant? Jeg skal prøve å knipse ham i et roligere øyeblikk ved anledning.

For to år siden fikk vi oss en skjønn liten kattunge som fikk navnet Sara. Vakker og flott, men ingen kosepus. Så derfor fikk vi en til. Hun er fortsatt liten.

De er ikke akkurat blitt perlevenner enda. Mia er foreløbig innekatt (et lite unntak her, ja), mens Sara er ute hele tiden, med unntak av ti-tolv spisepauser i løpet av dagen.

Her leker Børge med Sara, som klarer å la være å tenke på hvor Mia er hele tiden. Får håpe hun senker skuldrene til det blir kaldt ute, for da vil jeg ha henne inn for spise- og sovepauser.

Og sååå stor er Sara blitt. Hun er faktisk veldig stor. Stor og vakker og sky og introvert.

Det er jo ikke så mye av henne, så da kan jeg vel publisere an mass!

Forresten har Sara lagt på fanget mitt og latt meg børste pelsen hennes i dag, i hele to minutter. Mia har god påvirkningskraft!

For to år siden fikk vi oss katt, Sara. En liten, vakker, langhåret katt. Det beste hun vet er å være ute, så stort sett kommer hun bare innom for å spise, og gjerne sove litt en gang i løpet av dagen. Hun sover helst i kjellerstuen, såfremt det ikke er noen andre der. Da legger hun gjerne seg i en seng istedet. Hun vil helst være der det er ro og fred. Hun er en flott katt, men jeg savner kosebiten. Hun liker å bli klappet litt på, men ikke så lenge. Ligge på fanget? Nei takk.

Altså har vi fått oss enda en katt. Enda en raseløs katt. Nå er hun selvsagt fortsatt veldig ung, men så langt er hun tillitsfull, kosete og elsker å være der vi er. Hun legger seg til og med ned for å sove på et fang.

Hils på Mia: 

Sara og Mia har truffet hverandre når Sara har vært innom for å spise, og det gikk helt fint. Sara bare kikket på kattungen og gikk videre. Jeg regner med det skal gå veldig bra.

Nå er vi litt kattungeforelsket her hjemme hos oss!