lises hobbyblogg

Vi hadde to topper igjen for å kvalifisere til gullmerket i Topptrim, nemlig Livarden og Repparåsen. I dag bestemte vi oss for Livarden. Vi kom seint igang, for jeg var på besøk hos mormor i formiddag. Klokken tre gikk vi avgårde oppover grusveien fra Bontveit. Det gikk selvsagt greit, grusvei er konge.

Men det tok raskt slutt på grusen, og da var det over i ulendt terreng. I dette tilfelle myrete og vått terreng. Men, men. Vi hadde gode sko på oss, og gikk ved siden av stien, der det var litt mindre vått.

Det var utrolig flotte farger ute, så til tross for regnvær og våt bakke, gikk det rimelig greit. En stund. Da vi hadde gått en time, og ikke hadde så langt igjen til toppen, slo fornuften inn. Ergerlig nok.

Skydekket var så lavt at vi ikke så toppen, og tåken hang lavt i dalen nedenfor oss. Altså snudde vi. Maks en halvtime fra toppen og tangen til å klippe kortet med. Altså må vi på ny tur til Livarden snart, og det er blitt oktober og høst og, og, og … *smiler* Men jeg tror det var lurt å snu, altså.

Takk for varmeapparatet i bilen, det gjorde godt der vi satt uten det våte tøyet - altså rimelig lettkledde. Og takk for kaps, et vidunderlig hodeplagg når det regner. Og takk for fjellskoene mine, de er definitivt yndlingsskoene mine. Det går an å være rimelig våt uten å fryse, når bare føttene er tørre.

Da vi kom hjem, laget Børge middag. Sofies grønnsakssuppe. Sofies fordi det er hun som har bestemt hva som skal være i.

Oppskriften er omtrentlig:

Poteter
Gulrøtter
Blomkål
Middagspølse
To terminger med grønnsaksbuljong til ca en liter vann

Alt kuttes i små biter og kokes i buljongvannet. Poteter og gulrøtter skal kokes lengst, blomkålen og pølsen får være med siste kvarteret eller så. Børge hadde laget sin egen vri og hadde litt kålrot også oppi. De grønnsaksskeptiske barna merket ikke det. Brød bakt i formiddag som tilbehør. Nam! Og altså en egnet middagsrett for barn som ikke liker grønnsaker så godt.

Kattene er blitt godt kjent, og trives sammen - til tross for at Flekken er litt vel aktiv.

Og jada, jeg strikker. Snart ferdig med min Kureyon-lue. Og hekler. Skal hekle en seksomgangslapp før jeg legger meg.

Egentlig er det en pastasaus, men her hjemme hos oss, bruker vi den som oftest til pizza. Og den er fantastisk god!

Innkjøpsliste: 1 boks tomater (spander gjerne på deg Mutti sine, cherrytomatene er aller best. Selges til og med på Rema 1000 i disse dager, og ellers på Meny og den slags litt dyrere kolonialer), 2 mellomstore løk, 1 kinesisk hvitløk, smør, sukker, salt og pepper.

Ha tomatene i en kjele sammen med en spiseskei sukker (eller fruktose om du skal være pittelitt mer gi-vennlig). La det koke i 15 minutter mens du kutter løk og hvitløk i biter, og finner frem 50 gram smør (ja, det må være smør, du kan ikke jukse med margarin i en sådan stund). Ha dette i kjelen og la det koke i enda 15 minutter. Mos med stavmikser eller hva du har for hånden (du bør ha en stavmikser, altså), og smak til med salt og pepper. Vi pleier ikke ha noe særlig av verken salt eller pepper i.

Så er sausen ferdig, og den brukes på akkurat samme måten som annen pizzasaus. Det er nok til minst to store pizzaer.

Bør prøves!

I den gamle bloggen min finner du en oppskrift hvor sausen brukes, nemlig liksomlasagne. Verd å prøve den også.

Mmmm, marshmallows!

Holdes noen cm fra grillen, skal bli blank og litt lysebrun. Jo høyere grillenivå, jo flere marshmallows kan du ha på grillspydet. Spises før de faller av. Nam!

Vi har hatt en del regnvær i det siste, og regnvær stimulerer til inneaktivitet. I forgårs var det boller på programmet. Noen vanlige småboller, noen med nonstop i, noen med “egg”krem (merkelig villfarelse det der) og noen skillingsboller.

Etter jeg fant denne oppskriften, blir bollene alltid flotte - og ikke minst gode!

Det du trenger for å bake disse bollene er:

2 kg hvetemel (eller speltmel for de som ikke tåler hvete)
250 g sukker
250 g smør
2 egg
5 dl kokende vann
5 dl kald melk
3 ts kardemomme
2 pk tørrgjær

Ha smøret i bakebollen og hell det kokende vannet over. Når smøret har smeltet eller deromkring, har du melk (det går fint an å bare bruke vann, det har jeg gjort flere ganger, og bollene blir akkurat like gode), sukker, kardemomme og egg oppi. Sjekk temperaturen før du har gjæren oppi. Rundt 40 grader er bra. Ha melet i (ikke alt på en gang) og elt til deigen ser ut som som gjærdeig skal se ut (nei, jeg kommer aldri til å skrive en oppskriftsbok, nei). Jeg pleier å la Kenwooden min elte den lenge og vel, før jeg setter den til henving under et kjøkkenhåndkle med en plastpose over. En halvtime er nok.

Så er det tid for å bake ut boller. Deigen egner seg for alle slags type boller. Bland i nonstop, daimkuler eller sjokoladebiter, eller kjør på med karri, chili, revet ost og hva som helst du kommer på som kan passe til. Selvsagt kan du lage skillingsboller (kanelsnurrer er det visst noen som feilaktig kaller dem) og småboller eller rosinboller også. Og skoleboller. Våre skoleboller ble mer ferieboller - vi droppet glasur og kokos. Boller blir penest om de blir penslet med pisket eggehvite (og eggeplommen kan du ha i deigen), men mine unger liker dem best naturelle.

Bollene etterheves i en drøy halvtime, og stekes på 225 grader i ni minutter. Nam!

I går ville ungene ha risengrynsgrøt til kvelds, men så var de ikke så sultne når maten kom på bordet, så det sto en god del grøt igjen i gryten. Da ble det risengrynslapper til senfrokost i dag.

Vi lager ofte risengrynslapper om vi har en del grøt igjen, og hva som er oppi varierer fra gang til gang. Godt blir det alltid, så det er skikkelig trygt å lage…

I dag ble det sånn:

En god slump risengrynsgrøt rørt ut med en liten kartong kremfløte som akkurat var gått ut på dato, fire (litt små) egg, en slump med sukker og noen spiseskeier med hvetemel. Ikke smør - siden kremfløten er feit nok. Tjukk røre er enklest å steike, litt tynnere røre gir de beste lappene. Stekes på middels varme til de ser ferdige ut, og serveres med sånt som pannekaker og vafler serveres med. De egner seg like godt til frokost som til lunsj som til kaffemat som til kvelds.