Innimellom har jeg shoppet perler så du skulle tro jeg var proff. Siden jeg ikke er det, har jeg en bråte med perlesmykker og jeg har gitt bort mange - og fortsatt har jeg mye perler. Nå skal det sies at jeg har fått overta perler og tilbehør fra to kollegaer som gjorde seg ferdig med hobbydilla også.
For et par dager siden snuste femåringen rundt og fant en del perler - og da var det bare å sette i gang. Ungene ville lage halsbånd, mens jeg holdt meg til maskemarkører. Og jammen ble det ikke en drøss av dem. Skikkelig perleopprydding!
Jeg laget sett med fire maskemarkører - for det er det jeg trenger når jeg strikker for eksempel raglangensre (det har blitt noen av den sorten, om enn ikke i år). Og om det bare er bruk for to eller tre, så er det jo bare å la det ligge en igjen. Av de fire er tre helt like, og en skiller seg litt - sånn at den kan brukes som den første på omgangen.
Disse blomstrete perlene fikk jeg av kusinen min da hun kom fra London en gang - så jeg tenkte hun kunne få disse maskemarkørene. Ja, hun strikker også - om ikke så frenetisk som jeg.
Tre grønne har fått følge av en grå. Det er mulig de virker små og stusselige disse, men de er akkurat sånn som jeg liker dem best. Små og lette, med en smidig wire som skjelett.
Jeg har likt Hello Kitty siden hun var populær sist gang på åttitallet, og nå har jeg fått selskap av både den åtteårige datteren min og sånn omtrent halvparten av den kvinnelige delen av befolkningen (ja, absolutt inkludert småjentene). Disse perlene har hullet “feil vei”, men det funker likevel.
Jeg har laget de med blått tilbehør, og Sofie har laget de med rosa. Hun strikker ikke enda (fordi moren ikke klarer å lære bort venstehendtstrikking, som hun ikke behersker selv), men hun er en liten hamster - så kanskje hun skal spare til hun begynner med genserstrikking og sånt…?
De to til venstre har Sofie laget til Heidi Kim, som hun har fått et (forløbig ublogget) håndspunnet rosa garn av. Nok til en lue. Puh. I alle fall ville Sofie gjerne gi noe tilbake, så da laget hun disse. To var visst nok. De rosa har jeg laget. Dyre perler, men når de har lagt i en evighet, så blir liksom prisen visket ut..
Lillesøsteren min har vært i New York, og med seg hjem hadde hun litt snack, blant annet fire typer med metallperler. Disse var veldig søte - og jeg fant til og med fire som var vide nok i hullet til å ville innpå wiren. Haugen med forkastede perlebamser ble diger. Vel, jeg skal nok få skikk på dem med en nål. Søte, ikke sant..?
Flere amerikaperler. Jeg synes perlene er og maskemarkørene ble veldig kule. Gult er kult, osv. Og jeg som ikke engang sprer om meg med slike smilefjes. Til vanlig. Denne gangen har jeg tenkt å lodde bort det ene settet til de som skriver en kommentar til innlegget - skal vi si innen fredag (eller når jeg får surret meg til å foreta en trekning). Nå kan vel ingen si at jeg ikke bruker smilefjes, vel?
Det ble noen flere sett i kveld også - og enda har jeg funnet frem en del perler til formålet. Nei, jeg er ikke helt sikker på hva jeg skal gjøre med dem. Kanskje selge noen..?
Spisestuebordet er fortsatt dekket av perler, så jeg vil tro det blir enda flere før jeg pakker perlene bort i morgen. Middag er siste frist nemlig, den vil jeg vi skal spise rundt det store bordet i morgen (det trange kjøkkenbordet blir slett ikke det samme). Og jeg må gjerne få ryddet bort perlene før jeg klarer å strikke - i dag har jeg ikke strikket en eneste maske.. Og jeg skal definitivt på barselbesøk før voksejakken er ferdig. En stor sjokolade til mor duger nok som avdrag. Og i morgen skal jeg strikke på den igjen.
