lises hobbyblogg

Tiden før jul flyr avgårde, og plutselig er den her, mange dager før forventet.

Det har skjedd mye siden sist oppdatering, bare ikke så mye håndarbeid.

Først graderte ungene seg i taekwondo forrige søndag.

Når de har kommet såpass høyt i gradene, skal de ha liksomkamper på graderingen. Det er veldig moro å se på, faktisk. Den ene gjør et utfall, den andre blokkerer. Her er det Sofie som skal ta storebroren.

Her er det Kristoffer som langer ut mot søsteren.

I tillegg til å vise teknikker og initiativ gjennom “kamp” går de også en poomse, som er sammensatt av ulike angreps- og forsvarsteknikker. De får teorispørsmål og må vise styrke også - mine måtte ta armhevinger, dobbelt så mange som alderen.

Begge klarte graderingen, og har nå rødt belte med en svart stripe, eller tredje cup som det egentlig heter.

Dagen etter graderingen var det ballettforestilling. det var kjempemoro. De er riktig så flinke alle ungene (og læreren deres, selvsagt).

Det ser ut til at frøkna vil fortsette både med det ene og det andre. Og som den objektive mor jeg er, kan jeg bare støtte henne i det. At hun trener begge deler, altså.

Premie til meg!

Sol utfordret leserne sine til å tippe hvor mange perler hun brukte på et (annet) par pulsvarmere, og jeg gjettet nærmest! I premie fikk jeg disse flotte pulsvarmerne, et nøste herlig alpakka i en vidunderlig farge og en sjokoladenisse som forsvant ned i en femårings mage da jeg kikket en annen vei. En flott førjulsgave, hva?

Lue til Børge fra Ingrid

Ingrid var ikke fornøyd med en lue hun strikket til mannen, og jeg (min mann) fikk overta den.

Børge både kler den og liker den, så det var en god deal! Tusen takk, Ingrid. Bildet er tatt på vår årlige “plukke” juletre-tur til Tysnes. Det var like koselig som alltid, til tross for total mangel på snø. Vi var kommet oss innomhus før regnet og vinden overtok arenaen.

Herfra kommer veden vår, og traktoren er bestegeirs store stolhet. Moro for barn også, faktisk.

Som alltid når vi er på Tysnes, er det kjekt å ta turen innom Sigridstova. Denne gangen fikk en engel være med meg hjem. Og nå kan jeg altså vise bildebevis på at det finnes prinsesser med engler. I alle fall én engel.

Englene ligner visst på prinsessene sine. Sofie fikk engelen av mamma til bursdagen for lenge siden, så derfor er engelen hennes også.

Det har ikke blitt mange hjemmelagete julegaver i år, men jeg har sydd et nett.

Gjett til hvem..?

Nå er det rett før juleroen senker seg her hos oss. Huset er (ganske) ryddig, vi har pyntet til jul, julegrøten er satt på og julegavene ligger under treet. Vi har tent alle stearinlysene i stuen, og det er en del nå i julen.

Badet har fått en pepperkakesåpemann i såpeskålen. Søt, hva? Den fikk jeg hos Åslaug, som er rene proffen når det gjelder såpelaging.

Da er det vel på tide å gjøre noe her hjemme - det er ikke lenge til Tre nøtter til Askepott…

Alle sammen:

Ha en riktig god jul og takk for det gamle!

I morges var jeg kjapp oppe, for jeg skulle sy et skjørt og gledet meg! Jeg fikk nemlig et skjørtmønster av marie, som har sydd flere flotte skjørt til datteren. Sjekk sømkategorien hennes og bli inspirert selv!

Jeg valgte å sy skjørtet i ullfleece som jeg kjøpte da To damer solgte ut alle stoffene sine, for å satse på garn og strikking. Skråbåndet har jeg overtatt fra mamma og båndene kjøpte jeg hos Panduro for lenge siden. Glidelåsen hadde jeg også, kjøpt for et par kroner på en stoffbutikk vi hadde i nærområdet tidligere.

Jeg synes det ble veldig fint, og er sikker på at det blir flere skjørt en gang.

Etter at jeg var ferdig å sy, skulle vi ut og gå tur. Et innfall fikk oss til å gå innom naboskolen å stille opp som bøssebærere for tv-aksjonen.

Den unge mannen fikk gå hjem etter en stund, men Sofie og jeg gikk i tre samfulle timer. Vi fikk inn mye penger. Vel hjemme ventet varm sjokolade med krem.

Vi har trukket vinnerne av maskemarkørene også. Tadaaa..!

Marihønene var det Madevik som stakk av med, Matja vant de blå og rosa, mens Vibbedille vant de røde og hvite. Gratulerer til dere, og takk til alle som meldte seg på. Det er kjekt med lotteri og konkurranser, jeg skal prøve å være flinkere til å ha litt sånt i bloggen innimellom.

Jeg ville vise dere nettet jeg har kjøpt hos marie, men jeg har ikke fått summe meg til å ta bilde av det, så nå “stjal” jeg bildet hennes. Kult, hva?

Det er et sinnsykt tøft stoff! Min mormor var her på besøk i går, og hun syntes også nettet var veldig tøft. Børge er derimot ikke så sikker, men så er det jo ikke han som skal gå med det heller! Ny kolleksjon innen november, lover marie.

Overskriften lyder mer idyllisk enn ment, ser jeg. Sommer: ja. Sol: definitivt. Badestrand: ja, flere dager på rad. Det er det med tolkningen. Tretti grader i solen og tre unger som elsker å bade, som elsker å lete etter krabber og småfisk i fjæren. Jeg har fri, Børge jobber. Regn det ut selv. Til alt overmål var vi flere dager i en badevik der det er ti minutter å gå fra parkeringsplassen. Tretti grader var altså i skyggen, og vi har skyhøy luftfuktighet. Men ungene koste seg, altså.

Til badelivet hører det en del rekvesita til. Håndle, badetøy, mat, drikke og lesestoff - de som ikke tenker så langt kan sogar pakke med seg et strikketøy i ull. Noe må man ha alt i, og enkelte er velutrustet på akkurat det feltet.

Dette nettet sydde jeg av en stoffbit jeg fikk av min mor. Det er rester etter de gamle kjøkkengardinene (lurer på hvor gardinene er blitt av, stoffet er velegnet til nett, både i kvalitet og utseende) hennes. Det var ikke nok stoff til hanken, så der måtte jeg bruke et annet stoff jeg hadde liggende. Det eneste jeg hadde av kraftig bomull. Faktisk er det så kraftig av symaskinen min ikke ville sy kryss over hankfestene… Altså ble det et badenett, av det.

Ett nett er dog ikke nok for oss når vi drar til stranden, men vi har jo litt å ta av, så da så…

En til guttenes badetøy, en til varme rundstykker (egen veske til varme rundstykker er kjempelurt, fant vi ut!), en til pålegg, drikke, kopper og sånto, og en til mors sitteunderlag, bok, strikketøy, solkrem og alt det andre. Sofie sitt nett var av kjøpetypen, og ble vist bort fra bildet. :-p

Vi var på sykkeltur i dag, hele familien til byn, besøk til oldemor og pittelitt shopping. Frøkna hadde med seg shoppingvesken hun fikk i går.

Handlenettet ble sydd av en tøyrest. Det er ikke måte på hvor mye greiere det er å bære på varer når du kan ha dem i et shoppingnett fremfor en plastpose. Nettet er uforet, sydd med franske sømmer som er forsterket. Dobbel brett og doble sømmer rundt håndtakene.

Overgangen mellom bunn og sider er markert med en søm. Del to av den franske sømmen, liksom. Jeje, det synes gjerne litt på bildet?

Fjerdeklassingens avtroppende lærer har fått (og hun likte den!) skoleveske, og såklart skulle andreklassingen sin lærer, som fortsetter til neste år, også få noe.

Hun er (som lærere jo skal være) glad i lilla og grønt, så valget falt på dette ikke-akkurat-lilla-men-dog-stoffet i lin. Jeg sydde et solnett, som kan brukes til badetøy og såntno, eller som shoppingnett. Linstoffet er ikke tettvevd nok til at det er veldig godt egnet for mange liter melk og juice, men slett ikke all shopping er tung shopping. Tungvektsmester i shopping har ingenting med vekt å gjøre, ser du.

Solen er det Børge som står for. I alle fall til det punktet den var klippet ut. Det er visst noen sømmer også..

På Hobbyboden har vært utlyst en konkurranse om å lage et handlett av noe du har fra før. Ekte gjenbruk, altså. Og da kan plastposeprodusentene klage så mye de vil over bomullsforbruket og hvor lite miljøvennlig det er, for materialene til handlenettene ville gjerne gått å søppelet om ikke kreative sjeler skapte dem om.

Over til mitt bidrag:
- Det enkle er ofte det beste, sier Rema 1000 og har hatt stor suksess med det. - Javel, sier jeg, og følger opp.

Man tager hva man haver. I dette tilfellet en tunika av lin i en utrolig kul limegrønn farge. Denne har jeg arvet av kusinen min for mange år siden. Skal det være gjenbruk, så skal det være gjenbruk!

En topp uten ermer så og si skriker etter å bli sydd om til et handlenett. Det er i jo i grunnen bare å sy bunn i den. Ermeløse topper i mitt skap lever et farlig liv nå, det er sikkert og visst. I alle fall om de er av et solid stoff og ikke har vært så mye brukt i det siste.

Fargen er enda mye kulere i det virkelige liv. Skikkelig gulgrønn!

Øyemålet sier at tunikaen er altfor lang. Altså tok jeg saksen til hjelp, og kuttet av det nederste stykket. Det kommer nok til nytte en annen gang. Kanskje det blir en grønn liten veske…? Øh ja, tilbake til saken.

Så sydde jeg bunn med fransk søm - slik som dette:

• Med retten ut, sydde jeg en søm fra hjørne til hjørne nederst på toppen. Vips var den ingen topp lenger.
• Jeg vrengte nettet, strøk kanten og sydde en søm ca 7 mm innenfor der den første sømmen lå. Det vil si at jeg fra vrangen “sydde inne” den delen som stakk utenfor sømmen på retten. Den første sømmen, ja.
• Så klippet jeg bort et kvadrat i hvert hjørne. Det ga meg plass til å sy fast “flippen” langs hele bunnen av nettet med to sømmer.
• Så la jeg bunnen og siden mot hverandre, vrange mot vrange, og sydde en rettsøm. På begge sider, selvsagt. Så støk jeg sømmen fra vrangsiden, sydde en søm ca 7 mm fra kanten og stakk denne flippen fast i bunnstykket med to sømmer.

Til slutt dekorerte jeg nettet med eierens navn. Det ble visst mitt! Det er skrevet på med en tekstiltusj.

Voilla! Mitt eget handlenett, og det på tjue minutter!

Det har vært ute på tur også. Og som du ser, trenger jeg noen flere omskapte topper.

Fin-fin størrelse, har det.

 Ikke så langt unna en plastpose, faktisk.

 Nå regner jeg ikke med å vinne konkurransen med mitt superenkle nett, men det er da en god idé om du har liggende en ermeløs topp eller ti du ikke bruker lenger. Sydd av tynt bomullsstoff, duger det nok best til spinat (veldig sunt, det spiser du vel minst hver dag..?) eller som gå-bort-nett, men har du noe stødig stoff, går det fint med dagligvarer også.