lises hobbyblogg

For andre året på rad, kjører Kiwa og Tittei igang med luealong, og jeg har meldt meg på. Igjen. Og i år har jeg store ambisjoner om å fullføre. Jentene byr på to luemønster denne måneden, og jeg valgte den jeg synes var finest. Boy hat heter den, og det passer jo fint siden jeg har en gutt som ikke liker å gå med lue. Jeg mener, da prøver vi igjen og igjen, ikke sant? Luen er med unntak av fellingen lik som skaterluen “min”. Siden det er fellingen som gjør luen, er det en ganske formidabel forskjell!

Nei, det er ikke så enkelt å se det på bildet. Med både hysterisk melert-effekt og litt tjukk strikkepinne, ble ikke fellingen så veldig markant. Men jeg hadde altså en plan. Guttungen vil jo ikke gå med lue, så denne her skulle være myk og ikke for varm.

Strikket i to tråder merinoull (en sort og en grå) fra Nøstebarn på 4,5 mm pinne.

Så får vi se da, om han husker å ta lue på når han skal til skolen i morgen.

Ja, det er minusgrader her, så for ørene sin del bør han det.

2008 er i ferd med å renne ut, og jeg gleder meg veldig til 2009. Jeg har nemlig stor tiltro til det nye året. I 2009 skal jeg ta den fysiske formen min tilbake. Den har i grunnen vært borte en stund. Og jeg har ikke tenkt til å utsette starten i det uendelige, vi skal nemlig på fjellet i morgen.

Snakk om fjellet, jeg utfordrer alle bergenssjeler som er innom bloggen til å være med på Topptrim i 2009. Ni fjelltopper skal bestiges, og vi skal altså ta for oss den første i morgen. Hvilken? Nei, det vet vi ikke helt enda. De ni toppene blir offentliggjort ved midnatt i dag. Jeg har en rimelig god idé om bronsetoppene - særlig fordi to av fjorårets bronsetopper blir stående (Løvstakken, Sandviksfjellet og Veten), og Kicki traff på en ny topptrim-boks på toppen av Damsgårdfjellet forleden.

Men altså, takk for det gamle, og det med to ferske sjal:

En stor og en liten. Eller en liten og en enda mindre. Ja, jeg tenker på jentene ikke sjalene. :-p

To enkle sjal, et er tjukt og varmt og et lett og fargerikt.

Benedicte har fått seg et Levinasjal strikket i en tråd Mirasol og en tråd Evilla, mens Sofie har fått et Simple Yet Effective Shawl, strikket av Noro Kureyon Sock. Garn kjøpt hos henholdsvis To damer og Pinnsvin design.

Siden det var på tide med en strikkeoppdatering, ble det hele litt hastig, så sjalene ble ikke vasket og blokket før etter bildene ble tatt. Eller, de blir nok ikke blokket, god gammeldags strekking og damping får holde.

Med meg inn i det nye året har jeg noen påbegynte og mange planlagte prosjekt. Det skal bli et godt håndarbeidsår også!

Takk for det gamle, og godt nytt år!

Tiden før jul flyr avgårde, og plutselig er den her, mange dager før forventet.

Det har skjedd mye siden sist oppdatering, bare ikke så mye håndarbeid.

Først graderte ungene seg i taekwondo forrige søndag.

Når de har kommet såpass høyt i gradene, skal de ha liksomkamper på graderingen. Det er veldig moro å se på, faktisk. Den ene gjør et utfall, den andre blokkerer. Her er det Sofie som skal ta storebroren.

Her er det Kristoffer som langer ut mot søsteren.

I tillegg til å vise teknikker og initiativ gjennom “kamp” går de også en poomse, som er sammensatt av ulike angreps- og forsvarsteknikker. De får teorispørsmål og må vise styrke også - mine måtte ta armhevinger, dobbelt så mange som alderen.

Begge klarte graderingen, og har nå rødt belte med en svart stripe, eller tredje cup som det egentlig heter.

Dagen etter graderingen var det ballettforestilling. det var kjempemoro. De er riktig så flinke alle ungene (og læreren deres, selvsagt).

Det ser ut til at frøkna vil fortsette både med det ene og det andre. Og som den objektive mor jeg er, kan jeg bare støtte henne i det. At hun trener begge deler, altså.

Premie til meg!

Sol utfordret leserne sine til å tippe hvor mange perler hun brukte på et (annet) par pulsvarmere, og jeg gjettet nærmest! I premie fikk jeg disse flotte pulsvarmerne, et nøste herlig alpakka i en vidunderlig farge og en sjokoladenisse som forsvant ned i en femårings mage da jeg kikket en annen vei. En flott førjulsgave, hva?

Lue til Børge fra Ingrid

Ingrid var ikke fornøyd med en lue hun strikket til mannen, og jeg (min mann) fikk overta den.

Børge både kler den og liker den, så det var en god deal! Tusen takk, Ingrid. Bildet er tatt på vår årlige “plukke” juletre-tur til Tysnes. Det var like koselig som alltid, til tross for total mangel på snø. Vi var kommet oss innomhus før regnet og vinden overtok arenaen.

Herfra kommer veden vår, og traktoren er bestegeirs store stolhet. Moro for barn også, faktisk.

Som alltid når vi er på Tysnes, er det kjekt å ta turen innom Sigridstova. Denne gangen fikk en engel være med meg hjem. Og nå kan jeg altså vise bildebevis på at det finnes prinsesser med engler. I alle fall én engel.

Englene ligner visst på prinsessene sine. Sofie fikk engelen av mamma til bursdagen for lenge siden, så derfor er engelen hennes også.

Det har ikke blitt mange hjemmelagete julegaver i år, men jeg har sydd et nett.

Gjett til hvem..?

Nå er det rett før juleroen senker seg her hos oss. Huset er (ganske) ryddig, vi har pyntet til jul, julegrøten er satt på og julegavene ligger under treet. Vi har tent alle stearinlysene i stuen, og det er en del nå i julen.

Badet har fått en pepperkakesåpemann i såpeskålen. Søt, hva? Den fikk jeg hos Åslaug, som er rene proffen når det gjelder såpelaging.

Da er det vel på tide å gjøre noe her hjemme - det er ikke lenge til Tre nøtter til Askepott…

Alle sammen:

Ha en riktig god jul og takk for det gamle!

Siden jeg trodde ungene mine er blitt for store til blånisseluer, donerte jeg bort de gamle for en tid tilbake. Selvsagt er de for gamle. I alle fall eldstemann. Femåringen derimot, han ville ha blånisselue.

Han mente i alle fall det før han fikk den. Vel plassert på hodet, ga han den til meg. Og joda, jeg kan være barnslig jeg, men ikke blånissebarnslig. Ikke er jeg fan av serien heller (noe som heller ikke guttungen er - er det rart jeg trodde han var for gammel for en spinoff lue?).

Heldigvis rommer huset et barn som syntes det er topp at det finnes en blånisselue her.

Og da endte det lykkelig da!

Jeg har brukt to farger Rauma Finull, og brukte halvannet nøste av hver. Strikket på 40 cm lang rundpinne, 6,5 mm tjukk og strømpeinner i toppen. Mønsteret jeg tok utgangspunkt i er dette, men jeg la opp 96 masker og strikket den litt lengre.

I Bergen er det tradisjon for tenning av julegranen i Lille Lungårdsvann, julegatene, show og fyrverkeri siste lørdag før første søndag i advent. For første gang deltok vi. Det var et fint arrangement.

Julegranen er stolt og stor, fint plassert der vannsøylen står høyt til værs resten av året.

Sofie og venninnen ser på fyrverkeriet. Det var enormt med fakler rundt nesten hele vannet - bortsett fra der de hadde sperret på grunn av oppskytingen av rakettene. Litt skummelt og veldig vakkert. Mulig det var mer enn litt skummelt også. Tett med folk og tett med fakler.

Greiner med fyrverkeri. Det ble rimelig mye røyk etterhvert, og røyken synes veldig godt på bilder.

Vi parkerte nær utkjørselen i Bygarasjen, og ble ikke videre heftet av at mange tusen mennesker ville avgårde til omtrent samme tid.

Forrige tirsdag var jeg på strikketreff hos To damer på Askøy, og det var som vanlig en kjekk stund. Med meg hadde jeg Tine, som opplevde butikken for første gang. Det var et hjertelig møte, men det var jo forventet. Det var jeg, av alle nettkunder og abonnenter på nyhetsbrev, som vant utlodningen av et gavekort på 300 kroner i oktober. Moro. Her er det jeg hadde med meg hjem:

Harmony Wood - til slutt måtte jeg bare ha jeg også. Og så langt er jeg veldig fornøyd. Jeg kjøpte fire sett pinner og et Kauni-nøste som ikke fant veien til bildet. Hva jeg betalte? 7,50. Moro med gavekort!

Vi er vant til at november er en grå, våt og trist måned. Det har den forsåvidt vært i år også, men ikke i dag. Kanskje det er fordi verdens beste mormor fyller 89 år i dag?

Vi har vært på tur i dag, det ble Livarden enda en gang. Det er ikke det at det er så flott på Livarden, men Kristoffer hadde enda ikke klippet i Topptrim-kortet. Vi andre klippet for to uker siden, og da det viste seg at stien var søkkvåt under det tynne snølaget, forsvant motivasjonen for å nå toppen for tre av oss. Ja, muligens fire, men Børge gjorde farsplikten og fulgte Kristoffer helt opp.

Vi andre tok det mer med ro, og siden speilreflekskameraet hadde fått være med, måtte vi ha noen fotopauser.

Ungene mine pleier å være fargerike, i alle fall i på luene. Men nå er det så riktig på moten å fjerne fargen fra bilder, så for å være moteriktig, har jeg med et s/h-bilde også.

Minus farger, like blide.

Planen var å ta julekortbilder mens vi var oppe i sneen, men så forsvant jo det eldste barnet i høy fart oppover, så det var ikke mange nok barn til å ta bilde til julekortene. Bilder tok vi lell, og Sofie hadde nisseluen med seg.

En tiger og en nissejente kan være venner. I alle fall en stund.

Opptil flere stunder, faktisk. Bildene er ikke engang tatt på samme sted!

High five! Vel gjennomført minitur. Vi satte oss i bilen, og måtte ikke vente i mer enn tjue minutter før far og eldstesønn var nede igjen. Det var rent imponerende. Faktisk hadde de ikke brukt mer enn femten minutter på å løpe fra toppen og ned til grusveien. I den derre våte marken. Jøss og jøss. De roet ned og gikk nedover på grusveien, så det ble en hel halvtime til sammen.

Vel hjemme var det på tide å fotografere mormors bursdagsgave. Det ble et levinasjal det, gitt! Jeg ble kjent med sjalet i bloggen til Lena, Moment. Dette var mitt andre, men sikkert ikke det siste. Jeg har lovet Sofie et (etter jul), og hvem vet..?

En tråd evilla og en tråd Inca fra Rauma. Sistnevnte kjøpte jeg hos Annes garn og broderi i forrige uke, mens evillaen ble kjøpt hos To damer en gang for lenge siden (de har ikke evilla lenger, men kauni går nok også bra).

Mormor ble fornøyd, og da er jeg også fornøyd.

I går kom den mest spennende pakken jeg har fått på lenge (ja, jeg har sluttet å handle stoff på nett), og inni der lå det en ring.

Kjempestilig, spør du meg. Jeg kom over lenken til Tante Mimmi da jeg leste i bloggen til marianne. Det er tydeligvis god omtale i å bli nevnt i andres blogger - i alle fall måtte jeg kjøpe en ring i Mimmis butikk. Jeg synes den er kjempestilig, og regner med at det ikke er siste porselensringen fra Mimmi som skal sitte på mine fingre.

Ringen ankom i en herlig liten pose - redesign for alle penga!

Nå skal jeg ha fri i en uke, det vil si at jeg skal gjøre en masse greier, bare ikke være på jobb. Forhåpentligvis skal jeg gå tur hver eneste dag, få orden på julegavegreier, foreta noe skikkelig rydding her hjemme og få ferdig en voksejakke og selbuvottene jeg har begynt på. Skal se det blir en lettelse når friuken er over..!

Polets gløgg, Herregårdsgløgg, er utrolig god. Det fant jeg ut for flere år siden. I dag kjørte jeg de to eldste ungene til taekwondotrening, og jammen ligger ikke polet like ved. Jeg fant ut at det var på tide å ta årets første gløggsjekk (de har gått tom før, og jeg fikk lønn i går). Til alt overmål kunne den serviceinnstilte poldamen fortelle meg at de nå selger gløgg hele året (skummelt). De hadde ingen planer om å gå tom heller.

Det er rart det der, ingen jeg kjenner kjøper Herregårdsgløgg (noen får av oss, og synes den er god), men likevel gikk de tom i fjor. Får håpe hun har rett i at de har bestilt nok inn til denne julen. Jeg kan nemlig ikke kjøpe inn til julen midt i november. Kul umulig.

Etter at jeg kom tilbake fra treningsfølgeturen med to flasker gløgg, kom min kjære kusine Tine på besøk. Hun begynte å strikke på et levinasjal, og da hun var vel i gang, tok vi turen til Berthas oldebarn og kundekvelden der. Det er alltid like kjekt å ta turen innom, og det gikk like treig som vanlig. Med meg, altså. Jeg må kikke så veldig. Og kjøpe litt. En julegave til Nikolai, litt julepynt, et krus… Og kø i kassen. Det blir jo det på en kundekveld. Jeg var nesten ikke treig, men kø, kø, kø.

Nissekona er ny av kvelden. Søt? Hun lager lyd om hun må danse. Akkurat som disse “kan-ikke-velte”-dukkene vi hadde for … he, over tretti år siden.

Hun er søt, ikke sant? Og du har vel gjettet deg til at hun ble kjøpt inn hos Berthas oldebarn i dag.

Kruset er fra Green Gate, og er også kjøpt hos Berthas Oldebarn.

Rødvinsgløgg og matchende sjal… Gløggen er drukket opp, nå håper jeg at sjalet blir ferdig til søndag. Lenge leve gullrekken fredag kveld! Kan det være lurt å spare på gløggflaske nummer to..?

Vi hadde bare én topp igjen i årets Topptrim før denne helgen, så vi bestemte oss for å gjøre oss ferdig så sant været ikke var for ille. Og været var veldig bra det, så opp bar det. Turguruen i familien, kusinen min Tine, ville også ta mann og yngstebarn med, så vi fikk kjentfolk med oss på veien, siden de allerede var og klippet på Repparåsen for lenge siden.

Nå skal det sies at de er i atskillig bedre form enn oss, men de sutret ikke en eneste gang. Nesten-syvåringen deres imponerte stort med full fart oppover. Jeg sjekket mer i lommen at jeg faktisk hadde ventoline-en med meg. Tette bronkier skyldes ikke bare dårlig kondis, altså..

Det var brattest i starten, men siden de hadde festet tau et godt stykke, så gikk det helt fint (ned igjen også, ja).

Sjalpausen skyldtes at vi hadde en liten fotosession med sjalet til tante Berit. Hun skulle få det til bursdagen som var på mandag, men da var det ikke på langt nær ferdig. I går var det endelig helt ferdig, og ble vasket og strukket i. I formiddag dampet jeg det også.

Sjalet er nesten et levinasjal, uten de ekstra fellingene i starten. Mønsteret til sjalet selges sammen med mohairgarn hos Midt-Svartdal.

Jeg har strikket sjalet i en tråd evilla (grånyanser) og en tråd tynn alpakka fra DSA. 5 mm lang rundpinne og like tjukk heklenål til kanten. Det gikk nesten fire nøster alpakka og drøyt halve hespen av evillagarnet (som jeg ikke har veid).

Turen hadde dog akkurat startet, så det var mange skritt igjen (skrittelleren stoppet forresten på drøyt 15 000) til toppen. Omtrent halvveis hadde vi en liten sjokoladepause.

Det ser ut som om vi går nedover, men det er vi som snur oss mot Børge, slappingen som går bak oss. *host*

Det var begynt å blåse en del, men først da vi gikk videre tok vinden skikkelig tak. Og da snakker vi skikkelig vind. Orkan i kastene, i hvert fall storm. Sånn kjentes det i alle fall ut. Sofie syntes slett ikke det var kjekt, men det var fort glemt da vi fant en brake i ly for vinden på toppen. Litt kakao og noen sjokoladebiter hadde også god effekt.

Og her var vi jammen santen ferdig med hele Topptrim 2008. 1. januar blir toppene som gjelder for 2009 offentliggjort, og jeg skal minst to ganger til hver topp (familie og elever). Vi skal fortsette med å gå på tur minst en gang i uken fremover også, her skal ikke formen få bli dårligere igjen!

På veien hjem var Sofie og jeg innom tante Berit med sjalet, bare fem dager på etterskudd. Og jeg har begynt å strikke på mormor sitt. Det er jammen bra det er tentamen til uken, jeg trenger tydeligvis lenger tid på å strikke sjalet enn jeg tror. Denne gangen feller jeg flere masker i begynnelsen også.

Nå venter derimot chips, dip og rødvin på meg. Øh, og to bunker med prøver.

Jeg vet at jeg har sagt at jeg skal hekle lapper, og jeg har heklet noen også (helt sant!), men så kom jeg over en lue på Ravelry, og vips måtte jeg strikke en lignende. Jeg hadde ikke mønsteret, så jeg brukte skaterluemønsteret, bare med færre masker. Garnet er Noro Kureyon, og jeg har strikket med en 40 cm 5 mm rundpinne.

Været i ettermiddag var ikke så aller verst, og siden vi ikke kom oss på tur i helgen, tenkte jeg vi kunne ta en runde rundt Smøråsen. Heidi Kim, Ellie og Charlie ble også med.

Nikolai sjekker løypen for å se at vi er på riktig vei. At vi har gått her ørtifjørti ganger før spiller ingen rolle.

Tre noroluer på barnehoder og to hunder på tur.

Her er det bare fotografen som har stukket seg unna. Nei tenk, det gikk ikke an å få noen andre til å ta bildet, for nesten alle andre hadde skjønt at det kom til å regne heftig. Noe det altså gjorde… Heldige var de som hadde ulluer på hodet - de hadde tørt hår under. Det var verre med Heidi Kim og meg.

Et nærbilde også - tatt foran terrassedøren, grunnet store nedbørsmengder.

Kort fortalt:

Et nøste Noro Kureyon, 5 mm pinner. 88 masker, fire rett og fire vrang. Etter ca 15-16 cm felles det på annenhver omgang slik som beskrevet i skaterluemønsteret. Jeg hadde en liten rest igjen på disse.

Nå har jeg to nøster Kureyon igjen - kanskje blir det lue på Børge og meg også?

I fjor hadde jeg genserår, og det var meningen det skulle dryppe en ribbestrikket Marius på lillesøsteren min Benedicte til bursdagen, men den ble for liten og havnet i Sofie sin skuff istedet. Og der ligger den vel fint i enda et par år. I sommer kjøpte jeg inn garn til en ny, men jeg kom aldri i gang. Mariusmønster strikket frem og tilbake fristet ikke så voldsomt mye. Men hva skjedde?

Jo, min mor ville være med ut til To damer, som hun naturlig nok hadde hørt en del om. Og der hadde de oppskriftsheftet klassikere, fra Sandnes. Inni heftet fant vi en rundstrikket mariusgenser. Wow, liksom. Alpakka og greier, men mamma tok kostnaden - og pris satt til side er alpakka det aller herligste garnet.

Siden Benedicte skulle reise til Praha (der hun studerer) tirsdag 30. september, var planen å få ferdig genseren så hun kunne få den med seg. Bolen ble raskt ferdig, og jeg tenkte at om jeg fikk ferdig ermene før vi dro til syden, så ville jeg klare rundfellingen etter sydenturen. Det var en god plan, men jeg ble ikke ferdig med ermene. Bare ett, faktisk. Jeg bevarte roen og tenkte jeg skulle strikke det andre på ferien, såklart jeg ville si at jeg egentlig strikket på noe annet. Så var det bare sånn at når feriemodus traff meg på vei ut av flyet, så strikket jeg ikke en maske til før jeg var hjemme igjen. Og gjett hvem som var trøtt den lørdagen hun sto opp halv fire om natten og ikke hadde sovet mer enn et par timer..? Jepp, det var meg. Tiden ble knapp, men mandag var jeg i gang med rundfellingen - og uten å ha noe særlig annet fore. Det gikk seint, reine sirupsstilen, og jeg ble sittende lenger og lenger utover natten. For å holde meg våken drakk jeg kaffe med pittelitt Baileys i, og faktisk var jeg i merkelig god form. Genseren ble jeg dog ikke ferdig med. Ikke før fem timer etter at Praha-flyet gikk. Akk. Men blogge kan jeg, for bomben er sluppet.

Forhåpentligvis passer Marius denne gangen… Den er altfor stor til Sofie, i alle fall. Bare den ikke er for stor til Benedicte også..  *nekter å tenke på*

Jeg har litt garn igjen, så jeg skal strikke en lue eller et pannebånd også, før jeg sender den til det kalde innlandsklimaet det er i Praha om vinteren.

Mønsteret er fra Sandnes, det samme er alpakkagarnet. Størrelsen er small. Garn og mønster er kjøpt hos To damer.