lises hobbyblogg

2008 er i ferd med å renne ut, og jeg gleder meg veldig til 2009. Jeg har nemlig stor tiltro til det nye året. I 2009 skal jeg ta den fysiske formen min tilbake. Den har i grunnen vært borte en stund. Og jeg har ikke tenkt til å utsette starten i det uendelige, vi skal nemlig på fjellet i morgen.

Snakk om fjellet, jeg utfordrer alle bergenssjeler som er innom bloggen til å være med på Topptrim i 2009. Ni fjelltopper skal bestiges, og vi skal altså ta for oss den første i morgen. Hvilken? Nei, det vet vi ikke helt enda. De ni toppene blir offentliggjort ved midnatt i dag. Jeg har en rimelig god idé om bronsetoppene - særlig fordi to av fjorårets bronsetopper blir stående (Løvstakken, Sandviksfjellet og Veten), og Kicki traff på en ny topptrim-boks på toppen av Damsgårdfjellet forleden.

Men altså, takk for det gamle, og det med to ferske sjal:

En stor og en liten. Eller en liten og en enda mindre. Ja, jeg tenker på jentene ikke sjalene. :-p

To enkle sjal, et er tjukt og varmt og et lett og fargerikt.

Benedicte har fått seg et Levinasjal strikket i en tråd Mirasol og en tråd Evilla, mens Sofie har fått et Simple Yet Effective Shawl, strikket av Noro Kureyon Sock. Garn kjøpt hos henholdsvis To damer og Pinnsvin design.

Siden det var på tide med en strikkeoppdatering, ble det hele litt hastig, så sjalene ble ikke vasket og blokket før etter bildene ble tatt. Eller, de blir nok ikke blokket, god gammeldags strekking og damping får holde.

Med meg inn i det nye året har jeg noen påbegynte og mange planlagte prosjekt. Det skal bli et godt håndarbeidsår også!

Takk for det gamle, og godt nytt år!

Vi er vant til at november er en grå, våt og trist måned. Det har den forsåvidt vært i år også, men ikke i dag. Kanskje det er fordi verdens beste mormor fyller 89 år i dag?

Vi har vært på tur i dag, det ble Livarden enda en gang. Det er ikke det at det er så flott på Livarden, men Kristoffer hadde enda ikke klippet i Topptrim-kortet. Vi andre klippet for to uker siden, og da det viste seg at stien var søkkvåt under det tynne snølaget, forsvant motivasjonen for å nå toppen for tre av oss. Ja, muligens fire, men Børge gjorde farsplikten og fulgte Kristoffer helt opp.

Vi andre tok det mer med ro, og siden speilreflekskameraet hadde fått være med, måtte vi ha noen fotopauser.

Ungene mine pleier å være fargerike, i alle fall i på luene. Men nå er det så riktig på moten å fjerne fargen fra bilder, så for å være moteriktig, har jeg med et s/h-bilde også.

Minus farger, like blide.

Planen var å ta julekortbilder mens vi var oppe i sneen, men så forsvant jo det eldste barnet i høy fart oppover, så det var ikke mange nok barn til å ta bilde til julekortene. Bilder tok vi lell, og Sofie hadde nisseluen med seg.

En tiger og en nissejente kan være venner. I alle fall en stund.

Opptil flere stunder, faktisk. Bildene er ikke engang tatt på samme sted!

High five! Vel gjennomført minitur. Vi satte oss i bilen, og måtte ikke vente i mer enn tjue minutter før far og eldstesønn var nede igjen. Det var rent imponerende. Faktisk hadde de ikke brukt mer enn femten minutter på å løpe fra toppen og ned til grusveien. I den derre våte marken. Jøss og jøss. De roet ned og gikk nedover på grusveien, så det ble en hel halvtime til sammen.

Vel hjemme var det på tide å fotografere mormors bursdagsgave. Det ble et levinasjal det, gitt! Jeg ble kjent med sjalet i bloggen til Lena, Moment. Dette var mitt andre, men sikkert ikke det siste. Jeg har lovet Sofie et (etter jul), og hvem vet..?

En tråd evilla og en tråd Inca fra Rauma. Sistnevnte kjøpte jeg hos Annes garn og broderi i forrige uke, mens evillaen ble kjøpt hos To damer en gang for lenge siden (de har ikke evilla lenger, men kauni går nok også bra).

Mormor ble fornøyd, og da er jeg også fornøyd.

I går kom den mest spennende pakken jeg har fått på lenge (ja, jeg har sluttet å handle stoff på nett), og inni der lå det en ring.

Kjempestilig, spør du meg. Jeg kom over lenken til Tante Mimmi da jeg leste i bloggen til marianne. Det er tydeligvis god omtale i å bli nevnt i andres blogger - i alle fall måtte jeg kjøpe en ring i Mimmis butikk. Jeg synes den er kjempestilig, og regner med at det ikke er siste porselensringen fra Mimmi som skal sitte på mine fingre.

Ringen ankom i en herlig liten pose - redesign for alle penga!

Nå skal jeg ha fri i en uke, det vil si at jeg skal gjøre en masse greier, bare ikke være på jobb. Forhåpentligvis skal jeg gå tur hver eneste dag, få orden på julegavegreier, foreta noe skikkelig rydding her hjemme og få ferdig en voksejakke og selbuvottene jeg har begynt på. Skal se det blir en lettelse når friuken er over..!

Polets gløgg, Herregårdsgløgg, er utrolig god. Det fant jeg ut for flere år siden. I dag kjørte jeg de to eldste ungene til taekwondotrening, og jammen ligger ikke polet like ved. Jeg fant ut at det var på tide å ta årets første gløggsjekk (de har gått tom før, og jeg fikk lønn i går). Til alt overmål kunne den serviceinnstilte poldamen fortelle meg at de nå selger gløgg hele året (skummelt). De hadde ingen planer om å gå tom heller.

Det er rart det der, ingen jeg kjenner kjøper Herregårdsgløgg (noen får av oss, og synes den er god), men likevel gikk de tom i fjor. Får håpe hun har rett i at de har bestilt nok inn til denne julen. Jeg kan nemlig ikke kjøpe inn til julen midt i november. Kul umulig.

Etter at jeg kom tilbake fra treningsfølgeturen med to flasker gløgg, kom min kjære kusine Tine på besøk. Hun begynte å strikke på et levinasjal, og da hun var vel i gang, tok vi turen til Berthas oldebarn og kundekvelden der. Det er alltid like kjekt å ta turen innom, og det gikk like treig som vanlig. Med meg, altså. Jeg må kikke så veldig. Og kjøpe litt. En julegave til Nikolai, litt julepynt, et krus… Og kø i kassen. Det blir jo det på en kundekveld. Jeg var nesten ikke treig, men kø, kø, kø.

Nissekona er ny av kvelden. Søt? Hun lager lyd om hun må danse. Akkurat som disse “kan-ikke-velte”-dukkene vi hadde for … he, over tretti år siden.

Hun er søt, ikke sant? Og du har vel gjettet deg til at hun ble kjøpt inn hos Berthas oldebarn i dag.

Kruset er fra Green Gate, og er også kjøpt hos Berthas Oldebarn.

Rødvinsgløgg og matchende sjal… Gløggen er drukket opp, nå håper jeg at sjalet blir ferdig til søndag. Lenge leve gullrekken fredag kveld! Kan det være lurt å spare på gløggflaske nummer to..?

Vi hadde bare én topp igjen i årets Topptrim før denne helgen, så vi bestemte oss for å gjøre oss ferdig så sant været ikke var for ille. Og været var veldig bra det, så opp bar det. Turguruen i familien, kusinen min Tine, ville også ta mann og yngstebarn med, så vi fikk kjentfolk med oss på veien, siden de allerede var og klippet på Repparåsen for lenge siden.

Nå skal det sies at de er i atskillig bedre form enn oss, men de sutret ikke en eneste gang. Nesten-syvåringen deres imponerte stort med full fart oppover. Jeg sjekket mer i lommen at jeg faktisk hadde ventoline-en med meg. Tette bronkier skyldes ikke bare dårlig kondis, altså..

Det var brattest i starten, men siden de hadde festet tau et godt stykke, så gikk det helt fint (ned igjen også, ja).

Sjalpausen skyldtes at vi hadde en liten fotosession med sjalet til tante Berit. Hun skulle få det til bursdagen som var på mandag, men da var det ikke på langt nær ferdig. I går var det endelig helt ferdig, og ble vasket og strukket i. I formiddag dampet jeg det også.

Sjalet er nesten et levinasjal, uten de ekstra fellingene i starten. Mønsteret til sjalet selges sammen med mohairgarn hos Midt-Svartdal.

Jeg har strikket sjalet i en tråd evilla (grånyanser) og en tråd tynn alpakka fra DSA. 5 mm lang rundpinne og like tjukk heklenål til kanten. Det gikk nesten fire nøster alpakka og drøyt halve hespen av evillagarnet (som jeg ikke har veid).

Turen hadde dog akkurat startet, så det var mange skritt igjen (skrittelleren stoppet forresten på drøyt 15 000) til toppen. Omtrent halvveis hadde vi en liten sjokoladepause.

Det ser ut som om vi går nedover, men det er vi som snur oss mot Børge, slappingen som går bak oss. *host*

Det var begynt å blåse en del, men først da vi gikk videre tok vinden skikkelig tak. Og da snakker vi skikkelig vind. Orkan i kastene, i hvert fall storm. Sånn kjentes det i alle fall ut. Sofie syntes slett ikke det var kjekt, men det var fort glemt da vi fant en brake i ly for vinden på toppen. Litt kakao og noen sjokoladebiter hadde også god effekt.

Og her var vi jammen santen ferdig med hele Topptrim 2008. 1. januar blir toppene som gjelder for 2009 offentliggjort, og jeg skal minst to ganger til hver topp (familie og elever). Vi skal fortsette med å gå på tur minst en gang i uken fremover også, her skal ikke formen få bli dårligere igjen!

På veien hjem var Sofie og jeg innom tante Berit med sjalet, bare fem dager på etterskudd. Og jeg har begynt å strikke på mormor sitt. Det er jammen bra det er tentamen til uken, jeg trenger tydeligvis lenger tid på å strikke sjalet enn jeg tror. Denne gangen feller jeg flere masker i begynnelsen også.

Nå venter derimot chips, dip og rødvin på meg. Øh, og to bunker med prøver.