lises hobbyblogg

Som gjerne noen fikk med seg, snudde vi sist vi gikk på Livarden. Lavt skydekke, mye tåke og mye vann både på bakken og i luften “overbeviste” oss om å snu. Men så er det jo Topptrim, da. Vi måtte altså opp en gang til. (Noen av oss må faktisk opp enda en gang, for eldstemann er på Geilo, og har dermed ikke fått klippet.)

1. november i Bergen startet med fantastisk flott vær, kaldt og ikke en sky på himmelen. Vi kjørte til Bontveit og parkerte der.

- Jippi, is! ropte ungene, mens jeg lurte på hvordan det ville se ut oppover når det var is her.

Stadig er første del av turen på en grusvei.

Det var atskillig kaldere nå enn da vi prøvde oss for tre uker siden.

Den veien skal vi!

Dette bildet er tatt omtrent på samme sted som et av de jeg blogget fra forrige turen. Det ser virkelig ut som om vi har skiftet årstid.

Det kunne fort blitt julekortbildetagning på turen - om bare alle ungene var med.. I alle fall vet vi hvor vi kan oppsøke snøen.

På toppen var det godt med varm kakao. Er ikke luen hennes flott, forresten? Hele familien har lik - bortsett fra fargene.

Hjemmestrikkede luer er et must på tur. Topptrimkassen henger på varden.

Når du står på toppen av et fjell i Bergen, ser du uendelig mange andre fjell. Ja, ikke akkurat på dette bildet, da, men så er det ikke tatt helt på toppen heller.

Nesten nede. Godt jobbet!

Vi hadde to topper igjen for å kvalifisere til gullmerket i Topptrim, nemlig Livarden og Repparåsen. I dag bestemte vi oss for Livarden. Vi kom seint igang, for jeg var på besøk hos mormor i formiddag. Klokken tre gikk vi avgårde oppover grusveien fra Bontveit. Det gikk selvsagt greit, grusvei er konge.

Men det tok raskt slutt på grusen, og da var det over i ulendt terreng. I dette tilfelle myrete og vått terreng. Men, men. Vi hadde gode sko på oss, og gikk ved siden av stien, der det var litt mindre vått.

Det var utrolig flotte farger ute, så til tross for regnvær og våt bakke, gikk det rimelig greit. En stund. Da vi hadde gått en time, og ikke hadde så langt igjen til toppen, slo fornuften inn. Ergerlig nok.

Skydekket var så lavt at vi ikke så toppen, og tåken hang lavt i dalen nedenfor oss. Altså snudde vi. Maks en halvtime fra toppen og tangen til å klippe kortet med. Altså må vi på ny tur til Livarden snart, og det er blitt oktober og høst og, og, og … *smiler* Men jeg tror det var lurt å snu, altså.

Takk for varmeapparatet i bilen, det gjorde godt der vi satt uten det våte tøyet - altså rimelig lettkledde. Og takk for kaps, et vidunderlig hodeplagg når det regner. Og takk for fjellskoene mine, de er definitivt yndlingsskoene mine. Det går an å være rimelig våt uten å fryse, når bare føttene er tørre.

Da vi kom hjem, laget Børge middag. Sofies grønnsakssuppe. Sofies fordi det er hun som har bestemt hva som skal være i.

Oppskriften er omtrentlig:

Poteter
Gulrøtter
Blomkål
Middagspølse
To terminger med grønnsaksbuljong til ca en liter vann

Alt kuttes i små biter og kokes i buljongvannet. Poteter og gulrøtter skal kokes lengst, blomkålen og pølsen får være med siste kvarteret eller så. Børge hadde laget sin egen vri og hadde litt kålrot også oppi. De grønnsaksskeptiske barna merket ikke det. Brød bakt i formiddag som tilbehør. Nam! Og altså en egnet middagsrett for barn som ikke liker grønnsaker så godt.

Kattene er blitt godt kjent, og trives sammen - til tross for at Flekken er litt vel aktiv.

Og jada, jeg strikker. Snart ferdig med min Kureyon-lue. Og hekler. Skal hekle en seksomgangslapp før jeg legger meg.