lises hobbyblogg

Vi hadde bare én topp igjen i årets Topptrim før denne helgen, så vi bestemte oss for å gjøre oss ferdig så sant været ikke var for ille. Og været var veldig bra det, så opp bar det. Turguruen i familien, kusinen min Tine, ville også ta mann og yngstebarn med, så vi fikk kjentfolk med oss på veien, siden de allerede var og klippet på Repparåsen for lenge siden.

Nå skal det sies at de er i atskillig bedre form enn oss, men de sutret ikke en eneste gang. Nesten-syvåringen deres imponerte stort med full fart oppover. Jeg sjekket mer i lommen at jeg faktisk hadde ventoline-en med meg. Tette bronkier skyldes ikke bare dårlig kondis, altså..

Det var brattest i starten, men siden de hadde festet tau et godt stykke, så gikk det helt fint (ned igjen også, ja).

Sjalpausen skyldtes at vi hadde en liten fotosession med sjalet til tante Berit. Hun skulle få det til bursdagen som var på mandag, men da var det ikke på langt nær ferdig. I går var det endelig helt ferdig, og ble vasket og strukket i. I formiddag dampet jeg det også.

Sjalet er nesten et levinasjal, uten de ekstra fellingene i starten. Mønsteret til sjalet selges sammen med mohairgarn hos Midt-Svartdal.

Jeg har strikket sjalet i en tråd evilla (grånyanser) og en tråd tynn alpakka fra DSA. 5 mm lang rundpinne og like tjukk heklenål til kanten. Det gikk nesten fire nøster alpakka og drøyt halve hespen av evillagarnet (som jeg ikke har veid).

Turen hadde dog akkurat startet, så det var mange skritt igjen (skrittelleren stoppet forresten på drøyt 15 000) til toppen. Omtrent halvveis hadde vi en liten sjokoladepause.

Det ser ut som om vi går nedover, men det er vi som snur oss mot Børge, slappingen som går bak oss. *host*

Det var begynt å blåse en del, men først da vi gikk videre tok vinden skikkelig tak. Og da snakker vi skikkelig vind. Orkan i kastene, i hvert fall storm. Sånn kjentes det i alle fall ut. Sofie syntes slett ikke det var kjekt, men det var fort glemt da vi fant en brake i ly for vinden på toppen. Litt kakao og noen sjokoladebiter hadde også god effekt.

Og her var vi jammen santen ferdig med hele Topptrim 2008. 1. januar blir toppene som gjelder for 2009 offentliggjort, og jeg skal minst to ganger til hver topp (familie og elever). Vi skal fortsette med å gå på tur minst en gang i uken fremover også, her skal ikke formen få bli dårligere igjen!

På veien hjem var Sofie og jeg innom tante Berit med sjalet, bare fem dager på etterskudd. Og jeg har begynt å strikke på mormor sitt. Det er jammen bra det er tentamen til uken, jeg trenger tydeligvis lenger tid på å strikke sjalet enn jeg tror. Denne gangen feller jeg flere masker i begynnelsen også.

Nå venter derimot chips, dip og rødvin på meg. Øh, og to bunker med prøver.