lises hobbyblogg

Vi er vant til at november er en grå, våt og trist måned. Det har den forsåvidt vært i år også, men ikke i dag. Kanskje det er fordi verdens beste mormor fyller 89 år i dag?

Vi har vært på tur i dag, det ble Livarden enda en gang. Det er ikke det at det er så flott på Livarden, men Kristoffer hadde enda ikke klippet i Topptrim-kortet. Vi andre klippet for to uker siden, og da det viste seg at stien var søkkvåt under det tynne snølaget, forsvant motivasjonen for å nå toppen for tre av oss. Ja, muligens fire, men Børge gjorde farsplikten og fulgte Kristoffer helt opp.

Vi andre tok det mer med ro, og siden speilreflekskameraet hadde fått være med, måtte vi ha noen fotopauser.

Ungene mine pleier å være fargerike, i alle fall i på luene. Men nå er det så riktig på moten å fjerne fargen fra bilder, så for å være moteriktig, har jeg med et s/h-bilde også.

Minus farger, like blide.

Planen var å ta julekortbilder mens vi var oppe i sneen, men så forsvant jo det eldste barnet i høy fart oppover, så det var ikke mange nok barn til å ta bilde til julekortene. Bilder tok vi lell, og Sofie hadde nisseluen med seg.

En tiger og en nissejente kan være venner. I alle fall en stund.

Opptil flere stunder, faktisk. Bildene er ikke engang tatt på samme sted!

High five! Vel gjennomført minitur. Vi satte oss i bilen, og måtte ikke vente i mer enn tjue minutter før far og eldstesønn var nede igjen. Det var rent imponerende. Faktisk hadde de ikke brukt mer enn femten minutter på å løpe fra toppen og ned til grusveien. I den derre våte marken. Jøss og jøss. De roet ned og gikk nedover på grusveien, så det ble en hel halvtime til sammen.

Vel hjemme var det på tide å fotografere mormors bursdagsgave. Det ble et levinasjal det, gitt! Jeg ble kjent med sjalet i bloggen til Lena, Moment. Dette var mitt andre, men sikkert ikke det siste. Jeg har lovet Sofie et (etter jul), og hvem vet..?

En tråd evilla og en tråd Inca fra Rauma. Sistnevnte kjøpte jeg hos Annes garn og broderi i forrige uke, mens evillaen ble kjøpt hos To damer en gang for lenge siden (de har ikke evilla lenger, men kauni går nok også bra).

Mormor ble fornøyd, og da er jeg også fornøyd.

I går kom den mest spennende pakken jeg har fått på lenge (ja, jeg har sluttet å handle stoff på nett), og inni der lå det en ring.

Kjempestilig, spør du meg. Jeg kom over lenken til Tante Mimmi da jeg leste i bloggen til marianne. Det er tydeligvis god omtale i å bli nevnt i andres blogger - i alle fall måtte jeg kjøpe en ring i Mimmis butikk. Jeg synes den er kjempestilig, og regner med at det ikke er siste porselensringen fra Mimmi som skal sitte på mine fingre.

Ringen ankom i en herlig liten pose - redesign for alle penga!

Nå skal jeg ha fri i en uke, det vil si at jeg skal gjøre en masse greier, bare ikke være på jobb. Forhåpentligvis skal jeg gå tur hver eneste dag, få orden på julegavegreier, foreta noe skikkelig rydding her hjemme og få ferdig en voksejakke og selbuvottene jeg har begynt på. Skal se det blir en lettelse når friuken er over..!

Som gjerne noen fikk med seg, snudde vi sist vi gikk på Livarden. Lavt skydekke, mye tåke og mye vann både på bakken og i luften “overbeviste” oss om å snu. Men så er det jo Topptrim, da. Vi måtte altså opp en gang til. (Noen av oss må faktisk opp enda en gang, for eldstemann er på Geilo, og har dermed ikke fått klippet.)

1. november i Bergen startet med fantastisk flott vær, kaldt og ikke en sky på himmelen. Vi kjørte til Bontveit og parkerte der.

- Jippi, is! ropte ungene, mens jeg lurte på hvordan det ville se ut oppover når det var is her.

Stadig er første del av turen på en grusvei.

Det var atskillig kaldere nå enn da vi prøvde oss for tre uker siden.

Den veien skal vi!

Dette bildet er tatt omtrent på samme sted som et av de jeg blogget fra forrige turen. Det ser virkelig ut som om vi har skiftet årstid.

Det kunne fort blitt julekortbildetagning på turen - om bare alle ungene var med.. I alle fall vet vi hvor vi kan oppsøke snøen.

På toppen var det godt med varm kakao. Er ikke luen hennes flott, forresten? Hele familien har lik - bortsett fra fargene.

Hjemmestrikkede luer er et must på tur. Topptrimkassen henger på varden.

Når du står på toppen av et fjell i Bergen, ser du uendelig mange andre fjell. Ja, ikke akkurat på dette bildet, da, men så er det ikke tatt helt på toppen heller.

Nesten nede. Godt jobbet!

Vi hadde to topper igjen for å kvalifisere til gullmerket i Topptrim, nemlig Livarden og Repparåsen. I dag bestemte vi oss for Livarden. Vi kom seint igang, for jeg var på besøk hos mormor i formiddag. Klokken tre gikk vi avgårde oppover grusveien fra Bontveit. Det gikk selvsagt greit, grusvei er konge.

Men det tok raskt slutt på grusen, og da var det over i ulendt terreng. I dette tilfelle myrete og vått terreng. Men, men. Vi hadde gode sko på oss, og gikk ved siden av stien, der det var litt mindre vått.

Det var utrolig flotte farger ute, så til tross for regnvær og våt bakke, gikk det rimelig greit. En stund. Da vi hadde gått en time, og ikke hadde så langt igjen til toppen, slo fornuften inn. Ergerlig nok.

Skydekket var så lavt at vi ikke så toppen, og tåken hang lavt i dalen nedenfor oss. Altså snudde vi. Maks en halvtime fra toppen og tangen til å klippe kortet med. Altså må vi på ny tur til Livarden snart, og det er blitt oktober og høst og, og, og … *smiler* Men jeg tror det var lurt å snu, altså.

Takk for varmeapparatet i bilen, det gjorde godt der vi satt uten det våte tøyet - altså rimelig lettkledde. Og takk for kaps, et vidunderlig hodeplagg når det regner. Og takk for fjellskoene mine, de er definitivt yndlingsskoene mine. Det går an å være rimelig våt uten å fryse, når bare føttene er tørre.

Da vi kom hjem, laget Børge middag. Sofies grønnsakssuppe. Sofies fordi det er hun som har bestemt hva som skal være i.

Oppskriften er omtrentlig:

Poteter
Gulrøtter
Blomkål
Middagspølse
To terminger med grønnsaksbuljong til ca en liter vann

Alt kuttes i små biter og kokes i buljongvannet. Poteter og gulrøtter skal kokes lengst, blomkålen og pølsen får være med siste kvarteret eller så. Børge hadde laget sin egen vri og hadde litt kålrot også oppi. De grønnsaksskeptiske barna merket ikke det. Brød bakt i formiddag som tilbehør. Nam! Og altså en egnet middagsrett for barn som ikke liker grønnsaker så godt.

Kattene er blitt godt kjent, og trives sammen - til tross for at Flekken er litt vel aktiv.

Og jada, jeg strikker. Snart ferdig med min Kureyon-lue. Og hekler. Skal hekle en seksomgangslapp før jeg legger meg.