lises hobbyblogg

Polets gløgg, Herregårdsgløgg, er utrolig god. Det fant jeg ut for flere år siden. I dag kjørte jeg de to eldste ungene til taekwondotrening, og jammen ligger ikke polet like ved. Jeg fant ut at det var på tide å ta årets første gløggsjekk (de har gått tom før, og jeg fikk lønn i går). Til alt overmål kunne den serviceinnstilte poldamen fortelle meg at de nå selger gløgg hele året (skummelt). De hadde ingen planer om å gå tom heller.

Det er rart det der, ingen jeg kjenner kjøper Herregårdsgløgg (noen får av oss, og synes den er god), men likevel gikk de tom i fjor. Får håpe hun har rett i at de har bestilt nok inn til denne julen. Jeg kan nemlig ikke kjøpe inn til julen midt i november. Kul umulig.

Etter at jeg kom tilbake fra treningsfølgeturen med to flasker gløgg, kom min kjære kusine Tine på besøk. Hun begynte å strikke på et levinasjal, og da hun var vel i gang, tok vi turen til Berthas oldebarn og kundekvelden der. Det er alltid like kjekt å ta turen innom, og det gikk like treig som vanlig. Med meg, altså. Jeg må kikke så veldig. Og kjøpe litt. En julegave til Nikolai, litt julepynt, et krus… Og kø i kassen. Det blir jo det på en kundekveld. Jeg var nesten ikke treig, men kø, kø, kø.

Nissekona er ny av kvelden. Søt? Hun lager lyd om hun må danse. Akkurat som disse “kan-ikke-velte”-dukkene vi hadde for … he, over tretti år siden.

Hun er søt, ikke sant? Og du har vel gjettet deg til at hun ble kjøpt inn hos Berthas oldebarn i dag.

Kruset er fra Green Gate, og er også kjøpt hos Berthas Oldebarn.

Rødvinsgløgg og matchende sjal… Gløggen er drukket opp, nå håper jeg at sjalet blir ferdig til søndag. Lenge leve gullrekken fredag kveld! Kan det være lurt å spare på gløggflaske nummer to..?

Vi hadde bare én topp igjen i årets Topptrim før denne helgen, så vi bestemte oss for å gjøre oss ferdig så sant været ikke var for ille. Og været var veldig bra det, så opp bar det. Turguruen i familien, kusinen min Tine, ville også ta mann og yngstebarn med, så vi fikk kjentfolk med oss på veien, siden de allerede var og klippet på Repparåsen for lenge siden.

Nå skal det sies at de er i atskillig bedre form enn oss, men de sutret ikke en eneste gang. Nesten-syvåringen deres imponerte stort med full fart oppover. Jeg sjekket mer i lommen at jeg faktisk hadde ventoline-en med meg. Tette bronkier skyldes ikke bare dårlig kondis, altså..

Det var brattest i starten, men siden de hadde festet tau et godt stykke, så gikk det helt fint (ned igjen også, ja).

Sjalpausen skyldtes at vi hadde en liten fotosession med sjalet til tante Berit. Hun skulle få det til bursdagen som var på mandag, men da var det ikke på langt nær ferdig. I går var det endelig helt ferdig, og ble vasket og strukket i. I formiddag dampet jeg det også.

Sjalet er nesten et levinasjal, uten de ekstra fellingene i starten. Mønsteret til sjalet selges sammen med mohairgarn hos Midt-Svartdal.

Jeg har strikket sjalet i en tråd evilla (grånyanser) og en tråd tynn alpakka fra DSA. 5 mm lang rundpinne og like tjukk heklenål til kanten. Det gikk nesten fire nøster alpakka og drøyt halve hespen av evillagarnet (som jeg ikke har veid).

Turen hadde dog akkurat startet, så det var mange skritt igjen (skrittelleren stoppet forresten på drøyt 15 000) til toppen. Omtrent halvveis hadde vi en liten sjokoladepause.

Det ser ut som om vi går nedover, men det er vi som snur oss mot Børge, slappingen som går bak oss. *host*

Det var begynt å blåse en del, men først da vi gikk videre tok vinden skikkelig tak. Og da snakker vi skikkelig vind. Orkan i kastene, i hvert fall storm. Sånn kjentes det i alle fall ut. Sofie syntes slett ikke det var kjekt, men det var fort glemt da vi fant en brake i ly for vinden på toppen. Litt kakao og noen sjokoladebiter hadde også god effekt.

Og her var vi jammen santen ferdig med hele Topptrim 2008. 1. januar blir toppene som gjelder for 2009 offentliggjort, og jeg skal minst to ganger til hver topp (familie og elever). Vi skal fortsette med å gå på tur minst en gang i uken fremover også, her skal ikke formen få bli dårligere igjen!

På veien hjem var Sofie og jeg innom tante Berit med sjalet, bare fem dager på etterskudd. Og jeg har begynt å strikke på mormor sitt. Det er jammen bra det er tentamen til uken, jeg trenger tydeligvis lenger tid på å strikke sjalet enn jeg tror. Denne gangen feller jeg flere masker i begynnelsen også.

Nå venter derimot chips, dip og rødvin på meg. Øh, og to bunker med prøver.

De kommer en dag for seint, og fredagens føtter ble visst forbigått i stillhet.

Det kommer ikke så veldig godt frem av bildet akkurat, men vi hadde en særdeles våt lørdag. Ikke ikke bare våt, vi hadde rikelig med vind også. Det var rene paraplydøder-dagen.

Jeg bestemte meg for å ta for meg garnet jeg vant hos Silja, og hadde knapt tenkt tanken før jeg begynte på to fargerike sjal… Og nå som jeg har kjøpt garn til selbuvottene jeg skal strikke, må jeg legge alt annet til side for å strikke dem.

I alle fall har jeg nøstet opp garnet:

Det er utrolig flotte farger i det, og i grunnen er jeg heldig som kan nyte det på nøstet en liten stund til.

I grunnen har jeg så mye garn her hjemme at jeg blir litt handlingslammet når jeg tenker på hva jeg kan lage av alt, og derfor kan det rett og slett være litt vanskelig innimellom. Det gjør også veien til garnbutikken så mye kortere… Men nå skal jeg ha dugnad. Bortsett fra vottegarnet i går *host* og garn til en Cobblestone jeg skal strikke i julegave *hark* så skal jeg ikke kjøpe mer garn før jeg har brukt opp mye av det jeg har. Det er jeg nesten helt sikker på at jeg skal klare. Så og si sikker.

Og så var det sjalene:

Neida, jeg har ikke strikket så langt, men et sted skal man jo begynne. Garnet er evilla og jeg fikk det til bursdagen av vivi. Jeg vil ha vertikale striper, derfor strikker jeg fra tupp til tupp.  Det er et utrolig herlig garn. Jeg lurer på om jeg skal ta dette med på jobben. Det er ikke det at jeg strikker så veldig mye der, men kanskje jeg kan bli litt flinkere til å ta lunsjpause..? Jeg skal definitivt beholde dette selv.

Jeg har begynt på enda et sjal også..

Det enkle er ofte det beste… Noro Kureyon sokkegarn kjøpt hos Pinnsvin design for et par uker siden. Partier med glattstrikk og rillestrikk, 20 omganger med hver. Mønsteret finnes på Ravelry, men jeg strikker ikke striper. Kanskje en annen gang, når jeg har gått tom for garn og må kjøpe nytt…

Eldstemann går i 5. klasse, og har nå begynt med “skikkelig” gym med dusjing og det hele. Og da må han bringe med seg både gymtøy, sko og håndkle. Jeg har sydd en gympose/-sekk til ham, og han ble godt fornøyd (selvsagt, kamuflasjestoff er favoritten).

Han har fått en utvendig lomme der det er plass til telefon eller busspenger eller noe - sånn om han velger å bruke “sekken” annet enn på skolen. Når han skal på Warhammer-kurs, for eksempel.

Jammen hadde jeg ikke liggende et strykemerke også (joda, jeg har fortsatt en forkjærlighet for slike..).

Hjemme stortrives vi fortsatt med to katter, og de trives med hverandre. De er veldig ulike. Rolige Mia og ville Flekken. Ville Flekken som ikke liker å sove alene - om det finnes et alternativ. Det vil si at han vil sove der vi er, eller ved siden av Mia. Dagens kattebilde:

Jepp, en vill flekk.

Ha en flott søndag, regn eller ikke regn!