Kom mai du skjønne milde, og det gjorde den. Det har vært sol og sommertemperatur siden jeg forlot landet til fordel for noen dager i Riga på tampen av april, og vi satser på at det varer en stund. Ja, om det ikke bare er tøys med denne globale oppvarmingen.

Har minst to gensere å strikke ferdig, kanskje jeg får strikket litt mer på Jan også..?

Jeg har samlet lenkene til andre blogger på en egen side, den finner du her.

Siste nytt i bloggen

Arkiv
Januar 2007
Februar 2007
Mars 2007
April 2007
Mai 2007
Juni 2007
Juli 2007
August 2007
September 2007
Oktober 2007
November 2007
Desember 2007

Siste fra 2006
Siste fra 2005
Siste fra 2004

  • e-post
  • Oppskrifter

  • Skaterlue
  • Perlelue
  • Dyvekes vinveske
  • Sara
    Kristoffer og Sara tar seg en liten middagshvil.

    Nikolai har forvandlet seg til grønn superhelt

    17. mai

    Sofie liker å pynte seg, og stortrives i bunad.

    Nikolai har fått jordbærkrukker med jordbærplanter og vil vise dem bort. Dette er en gutt som gleder seg til jordbærsesongen!

    Tannløs for andre gang!

    Kino:


    Joda, det var kjekt på 17. mai, men dette er månedens høydepunkt for en nesten niåring!

    Mai 2007

    Mandag 28. mai - Knappehimmel


    Knapper er en av de tingene jeg liker å ha overflod av. Jeg har ikke kjøpt alt i krukken selv, men overtok en eske full da min mor flyttet for et år siden. Fikk med meg litt fra Riga og litt fra her og der, og i dag fylte jeg alle over i en sukkertøykrukke. Håper et blikk på denne hjelper mot søtsug! Det kan sikkert bli blitt bal med å finne de riktige knappene, men enn så lenge vil jeg ha de i denne krukken, der de ser så (synes jeg) innbydende ut. Jeg har en til slik krukke, hva skal jeg bruke den til, mon tro?

    Nikolai var skikkelig linselus i dag, han ville helst ikke slippe knappene av syne. Tipper jeg må holde et øye med ham..

    Tom for garn


    Så langt kom jeg før det var slutt på Fabel. Den ser rimelig tidig ut på bildet, men jeg har bare strikket ti omganger etter jeg begynte på raglan, så det er et stykke igjen opp til halsen.

    Nikolai proklamerte at han heller ville ha en blå genser, men kjøpte at en arbeidsgenser helst skal ha samme farge som traktoren til bestegeir. Nå spørs det om jeg må strikke en til ham også... Jeg skylder ham i egentlig en genser. I grunnen har jeg nok grønt ullgarn og 200 gram Online sokkegarn som kan egne seg sammen med det grønne.. *Går i tenkeboksen*

    Tirsdag 22. mai - Guttegenser og Jan - in progress


    Nå har jeg kommet akkurat så langt på fabelfin, "produktsjonsnavnet" til genseren jeg begynte på forleden. Har akkurat felt til ermene. Jeg klarer ikke å bestemme meg for om den blir fin eller stygg - ender det med stygg får han ha den som arbeidsgenser. Slikt har man strikket før her i huset..

    Det er ganske så god fargegjengivelse på bildet.


    I kveld fant jeg såvidt frem Jan, for å strikke den over fra slitt bambus- til en dropspinne. Jammen tok jeg ikke et bilde også, selv om det selvsagt ikke er så mye å skryte av, å ha strikket såpass lite på ni måneder. Jeg har definitivt produsert mer på ni måneder før. Nå skal jeg snart ta meg i nakken og i alle fall stikke den til tunika. Nei, nei, den skal ende opp som kort kjole.

    Det glir mye bedre på dropspinnen, så kanskje den skal være sparket i baken? Med to pinner fikk jeg i alle fall sjekket at den blir stor nok! Foreløbig er den like lang som en kort genser.

    Søndag 20. mai - Disney-veske


    Den eldste lillesøsteren min fylte trettito i mars, og har ikke fått gave enda. Akk. Vel, jeg kjøpte en kjedelig, men veldig myk og deilig genser til henne i Riga, og siden hun har sagt tidligere at hun muligens kunne tenke seg en veske, sydde jeg en til henne av det andre beinet av buksen som måtte til livs for Marihønå-vesken.

    Siden hun er (i alle fall var) lidenskapelig opptatt av Disney, pyntet jeg med Minni og Ole Brumm. Utvendig lomme (det enkle er ofte det mest lettvinte beste). Halvlang hank som kan henge over skulderen.


    Magnetlukking, smart patent kjøpt i - Riga!

    Den neste genseren...


    Med garn på slankern passer det vel å bruke noe av det innimellom også.. Dette er sokkegarnet Fabel som egentlig var tiltenkt sokker, sammen med rester i Finull og Pt2. Har tenkt å variere litt mellom ulike grønnfarger, og la Fabelen følge med hele veien. Det vil si at jeg kommer til å trenge litt mer av sokkegarnet.. Jaja, uungåelig.

    Størrelse ca 4 år (innfallsmetoden, det ser greit ut så langt), pinne 4,5 på vrangborden og 5 på glattstrikk. Har planer om raglanfelling og hette om jeg ikke går lei (det gjør jeg sannsynligvis).

    Ferdig sukkertøy


    Muligens ikke skummel nok til å bli en fryktet pirat, men definitivt skurkete nok! Ikke så lett å fange oppmerksomheten for en storesøster som har noe å lære bort.


    Klatrepus har lagt seg godt til rette oppå klatreveggen. Litt lyst bilde, men genseren kommer noenlunde godt frem.


    Nå må jeg bare finne ut hva jeg skal bruke de resterende 90 grammene til. Det blir kanskje litt heftig med en lue eller pannebånd til genseren, så det blir gjerne striper eller annet innslag til en annen genser en gang. Gud forby garnlageret skulle minke.

    Genseren er strikket i Lana Grossa Cool wool (kjøpt i Riga). Det gikk med 260 gram. 300 ville nok vært bedre, men Sofie og jeg var uenige om hvor lang den skulle være, og siden det ble mindre arbeid for meg, vant hun. :-P

    Har brukt oppned-Opalmønsteret fra Bendix garn, størrelse 4/5 år og pinne nr. 3,5. Den ble rikelig vid til min nesten-syv-åring.


    Torsdag 17. mai - Grunnlovsdag

    Hjemme hos oss pleier vi å gå med bunad, men... Min er for liten, og Kristoffer sin også. Han vil helst slippe å gå i bunad, for det klør - derfor har han ikke fått ny. Sofie har flott fanabunad, men i år stilte både hun og storebroren i taekwondodrakter i 17. mai-toget. Akk. Nikolai gikk med bunaden sin om formiddagen, men da barnetoget til skolen gikk, var han helt ferdig med den og trakk i vanlige finklær. Da tok derimot Sofie på seg bunaden, så vi hadde et bunadskledd barn gjennom hele dagen. Faren gikk også i fanabunad - det er bare jeg som har en (forsømt) Sunnhordlandsbunad. Som skal passe neste år...

    Bunadene er det mormor som har sydd, alle sammen.

    Genserprogresjon

    Selvsagt måtte jeg begynne å strikke på en ny genser da jeg fikk nytt gensergarn i hus. Glemt var den forrige. Den så jo ut som om den kunne bli litt liten til meg. Meg just nu, altså. Jaja. I alle fall lokket sukkertøygarnet meg ut på glattisen igjen. Til Sofie, selvsagt - det synes vel på fargene.

    Oppned-genser siden jeg ikke helt visste om jeg hadde nok til en kort eller lang. Jeg har nok til en kjempelang, så kanskje det blir sokker eller leggvarmere en gang jeg blir fascinert av garnet igjen.

    Hvorfor jeg elsker Noro Kureyon

    Ser du det? Dette er verdens enkleste pulsvarmere og pannebånd, likevel flotte på grunn av fargespillet i garnet. Noro har mange typer garn, så langt er dette favoritten min - i flere ulike fargesammensetninger.

    Fredag 4. mai - Marihønå-veske

    I Riga fant jeg et grovt linstoff med marihønetrykk, og siden jeg har en kollega som elsker marihøner, måtte jeg bare kjøpe en bit. Den ble selvsagt kjøpt for å brukes, og her er resultatet. Ingen stor heltedåd, men det er i alle fall en one of a kind-veske. Bukselomme med klaff, ellers er den helt uten stæsj.

    Riga-langhelg og litt garn


    Det viktigste først... Kjempetynt mohairgarn, over 10 meter per gram. Dette ender muligens opp som et "pyntesjal".


    Lana Grossa kjølig ull i sukkertøyfarger. Dette skal bli genser til Sofie, jeg har såvidt kommet i gang, til og med.


    Nydelige farger, så dette garnet fikk være med hjem på tross at det ikke er ren ull. De hadde bare ni nøster, så det spørs om det ikke havner på Sofie dette også.


    Et kilo garn til under femtilappen på markedet. Fin flaskegrønn farge. Aner ikke hva det skal bli.


    Merkelig parkering der nede. De sto mye opp på fortauet, og slik skulle det være.


    Bronsestatue gitt av vennskapsbyen Bremen. Om de har fått noe av vennskapsbyen Bergen aner jeg ikke, men så mange vennskapsbyer som de har, kan det bli en del utvekslinger...

    Riga er en kjekk by, selv om de ikke hadde verdens beste garnutvalg.. Jaja, garn er ikke alt, og det var uansett ikke noe problem å få pengene til å fyke.


    Jada, det ble mye trasking.


    Litt flere pubbesøk denne dagen.. De hadde godt øl - og dansk øl for de som er engstelige av natur.


    Nå hadde vi ikke problemer med hjemlengsel, men hadde vi hatt det, var det ikke nødvendig å gå så langt for å treffe på hjemlige fenomen som for eksempel Narvesen. 200 kiosker har de i Riga - og prisnivået er ikke som hjemme. Hva med fem kroner for en halv liter øl..? Det var plenty av Rimi-butikker der også, dog med en litt annen logo enn den vi har her hjemme.

    De hadde flere butikker vi ikke har her hjemme, blant annet Promod, som jeg traff på i Praha for to år siden. Skapet mitt ble rent fullt da jeg kom hjem...


    Vi bodde på et nydelig hotell, Monika. En litt tjukkere overmadrass, så ville det vært perfekt.


    I grunnen merkelig at det ikke krydde av fulle folk, hva? Edruelige på tross av dumpingpriser på alkohol. En liter vodka for 40 kroner. Er det rart jeg måtte ta bilde?


    Den blå stenen er grå i Riga, og de har dekorert den med et portrett.


    Utsikten fra heisen opp til Skyline bar. Fra 26 etasje hadde vi fantastisk utsyn til hele det paddeflate området.

    Riga var en fin by - og ikke så fin med alle sine hus fylt av leiligheter uten fasiliteter, der det bodde fattige folk. Bortsett fra disse blokkene fikk vi ikke inntrykk av at det var mye fattigdom - og bilparken prøvde å overbevise oss om det motsatte.

    For Rigafarere som er interessert i garn, fant jeg to butikker. En diger i Matisa iela 16, en god spasertur fra gamlebyen, men ikke så langt unna den ene handlegaten jeg ikke husker hva heter... I alle fall var det to butikker med bra utvalg av knapper der, den ene hadde en del garn også (som det lyste syntetisk av). Den andre butikken ligger i Zirgu iela 3, men for en ullfantast som meg var det ikke så mye å hente der. eVilla hadde de ikke hørt om...

    Konklusjon: Grei by som er verd et besøk, men jeg føler ikke det helt store behovet for å reise ned igjen sånn med det samme.

    << April 2007 :|: Juni 2007 >>